La meg blåse ut, og sikkert fornærme noen.
Noen føler at strenge smitteverntiltak, nedstengninger, reiserestriksjoner og karantener er overdrevet. Noen mener sågar at coronaviruset kun er som en forkjølelse og dermed ufarlig. Det er faktisk ikke så få som mener dette. Demonstrasjoner mot coronatiltak verden rundt trekker titusenvis av mennesker.
Noen av de normalt svært lojale Trump-tilhengerne reagerer sågar med buing av den tidligere presidenten når han sier at folk må ta den tredje vaksinedosen.
For noen oppleves nok tiltakene som langt verre enn hva selve viruset gjør. Noen som får coronaviruset i seg blir ikke syke nok til at de må innlegges på sykehus. Men dette gjelder for noen, ikke alle.
Så har vi noen som mener at vaksinene ikke virker, og enda verre, at de er farlige. Selvsagt er det slik at enkelte har blitt syke og sågar dødd av vaksinene, men det betyr ikke at de er farlige for de fleste.
For det er nemlig slik at noen av befolkningen vil reagere på vaksiner, medisiner eller andre ting, på en negativ måte, og som i verste fall kan ha en dødelig utgang. Men hva når man veier risikoen opp mot hverandre?
Jeg kjenner tre personer som har dødd av coronaviruset, og ikke med det. Den ene bodde på Filippinene. De to andre i henholdsvis USA og Norge. I alle tilfellene så var de motstandere av vaksinen og mente at coronaviruset var ufarlig. De brydde seg derfor ingenting om smittetiltak og reiste rundt. Han på Filippinene døde innen en uke, hun i Norge levde i litt over en uke, mens hun i USA levde i to uker etter å ha blitt smittet. Alle var over 60 år gamle, friske og i god form.
Coronaviruset er farlig. Ikke for alle, men for noen. Spesielt de som er litt oppe i årene og de som har dårlig immunforsvar eller underliggende sykdommer.
Så er coronaviruset ikke så farlig for noen, spesielt friske yngre mennesker. Men det er vel fortsatt slik at også de som er gamle og syke har livets rett?
Noen vil aldri bry seg om hva myndighetene sier. Noen stoler ikke på vitenskapen. Noen er kun opptatt av å få rett, enten de er for vaksiner eller mot.
Men de aller fleste er lei av å leve slik man må under denne pandemien. De aller fleste ønsker tiden som var før dette viruset dukket opp, tilbake igjen. Men det kan ta tid, eller i verste fall aldri skje.
For en del år tilbake var det mange som røykte. Går man enda flere år tilbake, når røyken kom på markedet, så ble det reklamert for at røyking var sunt. Når vitenskapen kom på banen og kunne bevise at røyking var kreftfremkallende, så var det noen som ikke trodde på dette.
Senere kom vitenskapen frem til at røyking ikke bare var farlig for røykeren selv, men også for dem som var passive røykere, de som satt i små spiserom sammen med røykerne rundt om i landet, de som satt i togkupeer eller på fly sammen med røykerne, de som lå på sykehus sammen med en røyker, og de som var hjemme sammen med sin far og mor og måtte puste inn røyk alt fra de var barn.
Det var hele tiden noen som nektet. Når røykeloven kom, så var det mange som både ropte og skrek om overgrep fra myndighetene. Det gikk på enkeltmenneskets frihet løs, mente de.
I dag er det fortsatt noen som mener det samme. Men det blir stadig færre og færre.
Det er helt naturlig å ta feil. Alle gjør det. Hele livet består av å feile. Men det er kun de som lærer av sine feil som kan ta steget videre. De som aldri lærer, enten fordi de ikke kan, eller fordi de ikke vil, blir om de vil det eller ikke, en belastning for resten av samfunnet.
Noen ganger er det hardt å innrømme at man har tatt feil. Overfor andre er det flaut, overfor seg selv er det kanskje litt skremmende? Det man hele tiden trodde så fast og bestemt på, det man forsøkte å overbevise andre om, sågar kanskje kalte andre for idioter fordi de ikke forsto det en trodde en forsto selv.
Men slik er livet og slik er vitenskapen. Uten å gjøre feil, kommer man ikke videre. Selv om det er noen som åpenbart tror det.
https://resett.no/2021/12/31/kina-ekspert-beijing-kontroller-na-fn-og-who/?swcfpc=1