En Harvard-studie graver i detaljene rundt Kinas beryktede «Femti cent armé».
The Diplomat melder at en ny studie utført av forskere ved Harvard University anslår at kinesiske statsansatte legger ut 488 millioner innlegg på sosiale medier hvert år.
Som den første grundige analysen av Kinas propagandamaskin på nett fant teamet at Femti cent arméen eller Wumao Dang – et nedsettende begrep som brukes for å beskrive kontraktsarbeidere som populært antas å tjene femti cent per innlegg – i stor grad består av statsansatte som har andre heltidsjobber.
Arbeidere i et bredt spekter av offentlige etater – inkludert menneskelige ressursavdelinger, fylkesdomstoler og lokale skattebyråer – publiserer de falske innleggene i tillegg til deres heltidsjobb, ifølge studien. Forfatterne fant ingen bevis for at de ansatte ble betalt direkte for kommentarene de skrev og la ut.
I motsetning til tidligere antagelser, konkluderte forskerne Gary King, Jennifer Pan og Margaret E. Roberts med at Kinas propagandastrategi på sosiale medier tar sikte på å distrahere og avlede nettbasert diskurs bort fra sensitive emner – i stedet for direkte å engasjere seg i opphetede debatter med kommentatorer.
Lekket data
Etterforskerne brukte data fra et e-postarkiv lekket i desember 2014 fra Internet Propaganda Office of Zhanggong, et distrikt i Ganzhou by i Jiangxi-provinsen. Informasjonen, som ble lekket av den anonyme bloggeren «Xiaolan», inkluderte omtrent 43.000 e-poster som ble sendt til, og noen fra, e-postkontoen for Internet Propaganda Office i 2013 og 2014.
Ved å bruke sofistikerte dataanalysemetoder, identifiserte forfatterne av studiet de mystiske skaperne av innleggene og avdekket innholdet. Teamet brukte deretter maskinlæringsteknikker for å ekstrapolere resultatene fra de lekkede dataene. På grunnlag av funnene deres var de i stand til å gjøre estimater av omfanget til regjeringsskapte kommentarer på Kinas internett.
Ifølge deres kalkuleringer er ett av 178 (0,56%) innlegg på sosiale medier lagt ut av myndighetene. Studien fant at omtrent halvparten av de falske kommentarene publiseres på offentlige nettsteder, mens resten er publisert blant de mer enn 80 milliarder sosiale medieinnleggene på Kinas internett.
Strategi
Forskerne fant at «de fleste av innleggene involverer cheerleading for Kina, kommunistpartiets revolusjonære historie eller andre symboler på regimet».
«I ettertid gir dette mye mening – å stoppe en krangel gjøres best ved distraksjon og endre emne i stedet for flere argumenter – men dette var ukjent tidligere,» skrev studie-medforfatter King i en e-post til Bloomberg.
Tidspunktet for innleggene i kommentarutvalget fra Ganzhou by var også bemerkelsesverdig. Brorparten av de falske kommentarene ble lagt ut under store politiske høytider eller perioder med sosiale omveltninger.
På Tomb Sweeping Day fant forskerne over 18.000 innlegg med fokus på «veteraner, martyrer, hvor strålende eller heroiske de er og hvordan de ofret seg selv for Kina.»
Over 1800 innlegg hyllet «Kina-drømmen», en offentlig kampanje av president Xi Jinping med fokus på Kinas fremvekst i global kontekst, etter artikkelen i People’s Daily fra april 2013 som instruerte folk til å gjennomføre propagandaaksjonen.
Etter Shanshan-opptøyene i Xinjiang i juni 2013 fant forfatterne nesten 1100 innlegg på sosiale medier som avledet oppmerksomheten bort fra det som kinesiske myndigheter kaller «terrorhendelsen» til saker relatert til «lokal økonomisk utvikling».
Som New York Times’ Paul Mozer rapporterte: «Innlegg skrives vanligvis i støt rundt politisk sensitive hendelser, som protester eller sentrale nasjonale politiske begivenheter, og er ofte ment til å distrahere publikum fra dårlige nyheter.»
Veiledende hånd
Det er velkjent at Beijing begrenser og endrer søkeresultatene for temaer som anses som politisk sensitive gjennom sin store brannmur. Populære utenlandske nettsteder og sosiale medieplattformer er også forbudt av partiet, inkludert Google, Facebook og Twitter.
Nylig, som en del av Kinas vektlegging på kontroll over internett og cybersuveritet, har regjeringen strammet sitt allerede faste grep om informasjon tilgjengelig for allmennheten og presset på det kinesiske kommunistpartiets politiske plattform.
Konklusjonen til studiet er klar: Den kinesiske regjeringen fortsetter å utøve en tung, veiledende hånd i diverse nettfora.