Vindmølle-utbyggingen fortsetter på Frøya etter at utbyggerne takket nei til en millionerstatning fra næringslivet. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Fremtiden er vindmøller, men de må settes opp med minst mulig motstand og protester.

Falske dilemmaer må ikke få stå i veien for gode klimaløsninger, skriver Sigrun Gjerløw Aasland i Dagens Næringsliv. Hun er leder i Miljøstiftelsen Zero, og fortsetter:

– I virkeligheten kan klimakrisen fremstå som en serie med minst like uløselige dilemma. Må vi ha strømkrise og utålelige dieselpriser for å redusere utslipp? Må vi velge mellom å verne natur, vassdrag og dyreliv på den ene siden og å bygge nødvendig fornybar kraft til å erstatte oljen på den andre?

Les også: Kjempestore rotorblader hoper seg opp som søppel verden over (+)

Gjerløw Aasland sier det er lett å forstå at folk blir sinte når de får svære vindmøller rett i fleisen, mange år etter at et for lengst pensjonert kommunestyre åpnet for mindre varianter. 

– Enda verre er det når dette skjer uten skatteinngang til kommunen og uten å lytte til dem som bor der. Men hvis vi skal elektrifisere transportsektoren og kutte utslipp i industrien, kommer vi heller ikke utenom at vi trenger mye mer strøm og bedre nett enn vi har i dag, i tillegg til nødvendig energieffektivisering, sier hun, og legger til:

– Da trenger vi vindmøller både på land og til havs.

Les også: Mener Fosen-dommen ikke gir rom for kompromiss: – En minstestandard fremover (+)

Leder i Miljøstiftelsen Zero mener at det er lett å finne konflikter og motsetninger. Men hun ser ikke noe nytte av det:

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

– Det vi burde gjøre, er å forlange at politikere stiller krav til størrelse, plassering, prosess og skatt fra vindkraftutbyggere. Kanskje bør ny vindkraft på land utbygges andre steder enn i de aller flotteste og mest forblåste naturområdene. Der det er litt lavere lønnsomhet og litt mindre konflikt.

Gjerløw Aasland hevder det er lett å trekke slutningen at det grønne skiftet nødvendigvis må gå hardt utover lommeboka til såkalt vanlige folk. Økt CO2-avgift er bra for klimaet, tror hun, men det gjør hverdagen dyrere for dem uten elbil. Hun mener også at det er nødvendig å redusere strømprisen, men at det kunne ha vært tenkt på før og spart oss masse berettiget raseri.

https://resett.no/2021/06/08/sa-mange-vindmoller-ma-bygges-for-a-elektrifisere-norsk-sokkel/?swcfpc=1