Er denne mannen ved sine fulle fem?
Anders Behring Breivik ble av de først oppnevnte psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim diagnostisert som paranoid schizofren, en alvorlig tilstand som gir psykose og virkelighetsforvrengning. Han ble erklært strafferettslig utilregnelig. Et nytt oppnevnt par av psykiatere, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, kom til motsatt konklusjon.
Det har blitt hevdet at Norge «trengte» å forklare Breivik som en høyreekstrem ideolog som måtte tas på alvor. Bare slik kunne innvandrings- og islamkritikere holdes nede. Samtidig kunne Arbeiderpartiet og islam ha sine offerroller intakt og hatlover kunne innføres.
I så vel Breiviks «kompendium» som i rettssaken i 2012 kom det fram påstander fra ham selv som åpenbart var i fantasiens domene. Han mente seg å tilhøre en gruppe kalt Knights Templar, han lagde dekorasjoner og uniformer til seg selv fra denne angivelige gruppen. Videre fantaserte han om drapsorgier og la ut om sin sentrale rolle og briljans.
Pensjonert psykiater Randi Rosenqvist sa i retten onsdag at hun mener Breivik ikke er psykotisk eller schizofren og at han snarere har en form for narsissistisk diagnose, med «ondartete selvforherligende trekk». Det sistnevnte er det vanskelig å være uenig i. Rosenqvist begrunner avvisningen av diagnosen schizofreni med psykotiske trekk at disse er kjennetegnet ved at man er alene om sine vrangforestillinger. Men alene er ikke Breivik, sa hun, fordi det er flere som deler det høyreekstreme tankegodset. Hun trakk deretter inn Qanon-bevegelsen og deres tro på en pedofiliring ut fra en pizzarestaurant i Washington D.C. som eksempel på høyreekstreme, felles vrangforestillinger.
Men det er en merkelig argumentasjon. For det var ingen andre som delte Breiviks fantasier om Knights Templar eller deltok i forberedelsene til drapshandlingene. Det er heller ingen som deler de forestillingene han har kommet med i Skien tingrett og hvor han omtaler seg selv i tredjeperson. Her virker det som om Rosenqvist og flere andre psykiatere og psykologer ser seg blinde på den generelle ideologiske beskrivelsen Breivik selv ønsker å fremstille som sitt motiv.
Resett har tidligere gjengitt lektor og skribent Sven Røgeberg som har skrevet om Breiviks mindreverdighetsfølelse i oppveksten.
Røgeberg mener «den altfor banale opprinnelsen» til ondskapen som tok bolig i Breivik hadde sin opprinnelse i «en konkurransekamp mellom gutter fra ulike kulturer, en kappestrid som verken hadde med ideologi eller religion å gjøre».
– Den liberale innvandringspolitikken førte til at det blant tenåringer i hovedstaden oppsto nye standarder for hva som gav status og respekt. Tilhengere av multikulturalismen har av ideologiske grunner vanskelig for å erkjenne at de nye kodene for maskulin selvhevdelse og dominansatferd, som gutter med minoritetsbakgrunn brakte med seg, i særlig grad rammet etnisk norske gutter. De kunne bli offer for ran og vold. Og de som forsøkte å imitere de nye æreskodeksene, risikerte å blamere seg og få taperstempelet skrevet i panna, skriver han.
Anders Behring Breivik hadde ikke penger og rikdom selv om han vokste opp på vestkanten. Han måtte skape seg på en annen arena, mener Røgeberg.
– Breivik dyrket rollen som en megler mellom gjenger blant innvandrerungdom og gjenger på Oslo vest. Han fremsto som en wannabe «pakkis», snakket kebabnorsk og oppførte seg som en gettogangster. Trass skyhøye ambisjoner og en desperat innsats for å skaffe seg respekt på gata, var det ingen som ville ha noe med ham å gjøre. Han var bare ikke kul og hipp. Ingen gjenger ville assosieres med ham, fordi det ødela deres rykte. Resultatet ble det komplette utenforskap i den urbane subkulturen han hadde satset alt for å hevde seg i, skrev Røgeberg videre og fortsatte:
– I denne kampen om maskulin selvhevdelse forsøkte Anders Behring Breivik å imitere de tøffeste gutta i innvandrergjengene. Han misunte alfahannene den råskapen og stoltheten klan- og ærekulturen gav dem. Samtidig gav de ydmykende nederlagene i statuskampen grobunn for et intenst hat mot den egne kulturen, som fikk skylden for at han ikke hadde greid å hevde seg.
Breivik klarte ikke å skape sin storhet i den virkelig verden, så han skapte seg en identitet i sitt eget hode. Der var han en leder, en redningsmann for den vestlige, kristne sivilisasjon. Men det ledet ut i en planlagt faktisk massakre på 77 mennesker med mange flere alvorlig skadd og merket for livet.
Det som utspiller seg i Skien tingrett er en fortsettelse av Breiviks tidligere absurditeter. Forsvareren hans tilskriver oppførselen hans til årevis i isolasjon. Og det har selvfølgelig hatt sin påvirkning på ham. Men det vi hører i disse dager, bryter ikke med diagnosen han først fikk. Mannen lever i en egen mental verden. Han tar ikke innover seg realitetene, han viser ingen tegn til å identifisere seg med ofre eller omverdenen. Han påstår seg nå å ha vært maktesløs, radikalisert, styrt av nettverk og en brikke i et mye større spill opp mot 22. juli.
Om han tror på det eller ikke, er ikke godt å si. Men hvis han sier det som en kalkulert løgn som skulle få ham løslatt, er han uansett uten virkelighetsforståelse.
Det finnes knapt noen medier som tar opp spørsmålet om Breiviks tilregnelighet. Heller ikke i psykologstander er det noen som tør si imot konsensus. Det massive medieoppbudet og raset av artikler og reportasjer viser at mediene ønsker å ta Breivik seriøst. Snakke om ham som om han fortsatt er en trussel fordi han sier han kjemper for «hvit makt».
Breivik er åpenbart en trussel og bør aldri slippes ut i samfunnet. Hans fantasier, stormannsgalskap og søken etter oppmerksomhet er en eksplosiv kombinasjon. Men dermed bør heller ikke mediene gi ham en slik «seriøs» oppmerksomhet. Det som skjer rundt Breivik nå er akkurat det som gir ham den bekreftelsen han trenger for å fortsette å tro om seg selv at han er en stor, sentral skikkelse og del av et nettverk av likesinnede.
Et nettverk han har spunnet i sitt eget hode.
Når mediene sensurerer det Breivik sier og ikke lar folk høre galskapen direkte, hinter de om at Breivik er en farlig ideolog og at det han sier kan komme til å inspirere andre. Men det motsatte ville heller skjedd. Det Breivik sier er så internt for hans egen virkelighetsforståelse at han ikke ville fått noen tilhengerskare for slike vrangforestillinger.
Det er et underlig skue i Skien tingrett og videre ut i norske medier. Man kan få inntrykk av at journalister, kommentatorer (og psykiatere) tar en «gal mann» seriøst.
Setter du pris på denne artikkelen og slike perspektiver? Resett trenger din støtte.
Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMS “Resett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.
Tegn abonnement her
https://resett.no/2021/08/13/breivik-var-et-sykt-desillusjonert-menneske-uten-virkelighetsforstaelse/