[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
Erlend Wiborg mener både stat og kommuner har vært naive, men at staten må stille opp.
I lokalavisene har ordførerne i de to Østfold-byene Fredrikstad og Sarpsborg beklaget seg over økte kostnader knyttet til tidligere flyktninger som har flyttet dit etter at femårs-perioden for statlige overføringer er slutt. De kalles sekundærbosettere.
Fredrikstad påtok seg å bosette 2.038 flyktninger, men det tiltrakk også 4.071 sekundærbosettere og de endte opp med 6.108 personer med flyktningbakgrunn. Likevel får kommunen bare integreringstilskudd for en tredel. Det samme problemet skjedde i Sarpsborg. Dit flyttet det 3.013 sekundærbosettere.
Sekundærbosettere er flyktninger som har vært bosatt i en kommune i fem år. Etter det kan de flytte uten å ha skaffet seg jobb. Men etter fem år stopper også den statlige overføringen, og utgiftene belastes kommunene. Det er som oftest flyktninger som ikke har blitt integrert i bostedskommunen. De har gjerne ikke jobb, sliter med språkvansker og er fortsatt avhengige av offentlig støtte.
De ønsker å bosette seg på steder der de kan leve med sine egne. Men Oslo har blitt for dyrt for mange, så de samler seg i mindre byer på Østlandet. Blant annet Fredrikstad og Sarpsborg. Dette har blitt en alvorlig belastning for kommuneøkonomien.
Sarpsborg har fått økonomiske problemer
– Bosetting av flyktninger, og da særlig sekundærflyktninger, påvirker kommuneøkonomien. Faktisk i den grad at vi sliter med å yte lovpålagte tjenester, sier Flemming Johnsen, rådgiver mangfold, inkludering og likeverd i Sarpsborg kommune, til Fredrikstad Blad, og kommer opp med urovekkende tall:
– Sekundærflyktninger utgjør fem prosent av befolkningen, men legger beslag på 15 prosent av barnevernstjenestene, 36 prosent av sosialhjelpsbudsjettet og 17 prosent av alt forebyggende arbeid.
Johnsen sier at det er enklere å integrere flyktningene de får fra dag én enn de som flytter dit. Han sier at de som er i jobb har en tendens til å bli i bosettingskommunen, mens det motsatte gjerne er tilfellet for de som flytter.
– Må stille opp
– Når flertallet på Stortinget ønsker høy innvandring og et naivt system for bosetting bør de også stille opp når kommuner som Fredrikstad og Sarpsborg sitter igjen med alle kostnadene. Dette vil gå ut over skole, eldreomsorg og kommunetjenester for øvrig. Jeg er dypt bekymret for situasjonen og tjenestetilbudet for innbyggerne i Fredrikstad og Sarpsborg om ikke regjeringen umiddelbart tar drastiske grep for å stoppe sekundærbosettingen, sier Erlend Wiborg til Resett. Han er innvandringspolitiske talsperson for Frp og er innvalgt på Stortinget fra Østfold.
Les også: Hvorfor bosette flyktninger i kommuner de ikke vil være i?
– At flyktninger samler seg i enkelte kommuner på Østlandet er negativt for integreringen, og medfører store kostnader og utfordringer for kommuner som Fredrikstad og Sarpsborg. Disse kommunene kan ikke fortsette å ta kostnaden for andre kommuners dårlige integreringsarbeid. Dette viser også at innvandringen til Norge har vært for høy over tid og medfører store kostnader som staten prøver å dytte over på kommunene, sier Wiborg til Resett.
Les også: Flyktning fikk sjokk da hun ble bosatt i Møre og Romsdal: – Jeg følte at jeg ikke fikk puste
Fredrikstad sliter økonomisk
– Vi har ikke kartlagt kostnadene med sekundærinnvandring på samme måte som Sarpsborg, men det er ingen grunn til å tro at det er vesentlig annerledes i Fredrikstad, sier ordfører Siri Martinsen fra Arbeiderpartiet til Fredrikstad Blad.
Flemming Johnsen sier til avisen at Fredrikstad og Sarpsborg ligger i aksen Oslo-Gøteborg og er svært populær blant innvandrere. Byene ligger sentralt, har gode forbindelser med E6 og boligprisene er lavere enn i Oslo. Det er nært Sverige, og mange har allerede noen de kjenner her. I tillegg er klimaet mildere enn mange andre steder i landet.
– Hadde det vært opp til FrP ville ikke flyktninger kunne bosatt seg fritt i områder med høy innvandrerandel uten å være fullstendig selvforsørgede. FrP har over tid blitt beskyldt for både det ene og det andre fordi vi hele tiden har hevdet at innvandrings- og integreringspolitikken må være fornuftig, bærekraftig og økonomisk forsvarlig. Nå får dessverre innbyggerne i Fredrikstad og Sarpsborg konsekvensene av berøringsangsten mediene og andre politikere har hatt på innvandringsfeltet de siste tiårene, sier Wiborg.
Les også: Halvparten på sosialhjelp i Norge er født i utlandet
Et vanskelig tema å snakke om
Flemming Johnsen sier at det burde vært tatt tak i tidligere, men det er vanskelig tema som fort har havnet i grøftene til «innvandrings-naivister» og «innvandringsmotstandere» som enten rasisme eller grobunn for dehumanisering.
– Ja dette burde blitt tatt tak i tidligere, men det har ikke manglet på advarsler. Dette er en situasjon FrP og jeg har advart mot i mange år. Sekundærbosetting henger tett sammen med mottak av flyktninger da flere flytter til områder der det allerede er mange med samme landbakgrunn også videre, sier Erlend Wiborg, og vil gi Østfold en flyktningestopp:
– Fredrikstad og Sarpsborg har dobbelt så mange sekunderbosatte som normen; det viser at situasjonen ikke er bærekraftig. For mange relativt nyankomne innvandrere bosatt på samme sted er dødsstøtet for god integrering. Som følge av utfordringene vi ser i blant annet Sarpsborg og Fredrikstad har FrP foreslått flyktningestopp til Østfold de neste 10 årene. Vi må rett og slett ta et pusterom og få kontroll på situasjonen om den ikke skal eskalere ut av kontroll.
[/ihc-hide-content]
Setter du pris på denne artikkelen og slike perspektiver? Resett trenger din støtte.
Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMS “Resett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.
Tegn abonnement her
https://resett.no/2021/12/14/krever-at-flyktninger-skaffer-jobb-for-de-flytter-til-ullensaker/?swcfpc=1