Kampen om internetts fremtid spisser seg til. Hvem vil vinne kontrollen?
[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
Like før jul barket to av internetts mektigste moguler sammen på plattformen grunnlagt av den ene av dem. Twitters grunnlegger og nylig avtroppet toppsjef, Jack Dorsey, har møtt mye kritikk for å drive politisk sensur på plattformen, ikke minst avplattformingen av Donald Trump. Men denne gangen var det han selv som ble blokkert, av teknologiinvestoren Marc Andreessen.
Det hele begynte da Elon Musk stilte sine følgere spørsmålet om noen har sett web3? Det har vært mye snakk og stor ståhei om Web3 (eller Web 3.0). Men hva er det egentlig? Substans eller PowerPoint-pisspreik?
Idealistenes håp er et desentralisert internett der brukere, muliggjort av blokkjedeteknologi, kan eie og få betalt for egenprodusert innhold, nærmere slik den opprinnelige ideen for internett var. I motsetning til skuffelsen med vårt nåværende internett (eller Web 2.0), som er blitt dominert av et oligopol av «Big Tech»-bedrifter – med Google og Facebook i spissen – som tjener enorme summer på innhold produsert gratis av brukerne.
Big Tech vs vanlige internett-folk
Men er det realistisk å tro at konsumentene kan ta tilbake kontrollen over internett fra konglomeratene? Dorsey tror ikke det. Derfor var svaret hans på Musk spørsmål: «It’s somewhere between a and z» – en lite tilslørt referanse til venture-fondet Andreessen Horowitz, (også kjent som A16Z).
Dorsey fulgte opp med flere stikk mot venture-kapitalistene i Silicon Valley. Det er ikke vanlige folk som eier “web3”, poengterte dorsey, men venture-kapitalistene. Deres insentiv er profittmaksimering. Internett 3.0 vil derfor bli akkurat like sentralisert som 2.0, er Dorseys slutning. «Venture-kapitalistene er problemet, ikke folket», tvitret han.
Det var åpenbart nok til å få Andreessen til å se rødt, og ty til det drastiske skritt å blokkere Dorsey – den nærmeste digitale ekvivalenten til en personlig krigserklæring.
Ironisk nok befinner Andreessen seg litt mellom barken og veden her – som kanskje forklarer hårsårheten. På hjemmesiden har A16Z 10 prinsipper for fremtiden for web3, med i det minste et ferniss av idealisme. Andreessen er dessuten en stor tilhenger av blokkjedeteknologi og Bitcoin, som det håpes at kan være med å bøte for det Andreessen anser som internetts arvesynd, nemlig den reklamebaserte inntektsmodellen som har gjort brukeropplevelsen på dagens internett så irriterende. Andreessen har nok heller ikke glemt hvordan hans baby, Netscape, ble knust av kjempen Microsoft i nettleserkrigene på 90-tallet.
På den andre siden har Andreessen i kraft av sitt virke som fondsforvalter naturlig en interesse av å kapre mest mulig av verdien som skapes på internett i selskapene han investerer i. En interesse som i beste fall kun er dels forenlig med web3-visjonen om et desentralisert og demokratisert internett.
Dorsey, som snakker av egen erfaring, er derimot overbevist at det er venture-kapitalister som Andreessen som vil høste gevinstene av internett i sin nye inkarnasjon, ikke folk flest.
Metaverset
Samtidig posisjonerer alle gigantene som har dominert Web 2.0 for å forsyne seg av kaken fra Web 3.0. Facebook har skiftet navn til Meta, og Microsofts oppkjøp av spillselskapet Activision er et klart trekk for å etablere fotfeste i metaverset – det foreløpig ganske vagt definerte og mytiske møtepunktet mellom fysiske og digitale verdener.
Virtuelle verdener som Decentraland har fått mye oppmerksomhet og har trolig kommet for å bli, selv om antallet brukere foreløpig er lavt. Men hvem vil ha kontrollen? Decentraland er et åpent kildekode-prosjekt som ble startet av en non-profit-stiftelse. Det digitale samfunnet styres av en DAO, (digital autonom organisasjon), der brukerne stemmer over politikken. Men det er langt fra noe én mann, én stemme-demokrati. Jo mer digitalt land du besitter og jo mer av Decentralands valuta, MANA, du besitter, desto flere stemmer får du.
Som i den virkelige verden er dermed sannsynligheten høy for at makt konsentreres i hendene til en liten elite. Det kan fort bety at selv digitale samfunn som begynner som idealistiske, ender med å bli kontrollert av de samme profittjagende aktørene som kontrollerer samfunnet utenfor. For eksempel er digitale eiendomsbaroner allerede i ferd med å slå seg opp. I november ble en tomt i Decentraland solgt for 2,43 millioner dollar. Om denne takten fortsetter blir det ikke lett for førstegangskjøpere å komme seg inn på markedet.
Brukerskepsis til NFT-trend
I begynnelsen av 2021 hadde de færreste hørt om Non-fungible tokens. Men innen utgangen av året hadde markedet for NFTs passert 40 milliarder dollar. Det er derfor ikke rart at dette er en trend stadig flere bedrifter kaster seg på. Utviklere av videospill har gått i tet. Men som The New York Times har rapportert, har det møtt en del motstand fra brukere, som oppfatter salg av NFTs i spill som en money grab fra spillutviklerne.
Ambivalensen til tross, det er lite som tyder på at denne trenden vil snu. Som Finansavisen har rapportert anslår investeringsbanken at bare markedet for digitale klær nå 50 milliarder dollar innen 2030.
Det absurde er at digitale versjoner i noen tilfeller allerede omsettes for høyere beløp en sin fysiske motpart. For eksempel ble en digital Gucci veske solgt for 4.115 dollar i august, omtrent 800 dollar mer enn hva den originale fysiske vesken koster.
Det viser hvilken absurd verden vi er på vei inn i, der skillelinjene mellom virkelighet og virtuelle verdener viskes ut, og hvor forståelse for fremtiden fordrer samme «willing suspension of disbelief» som når man setter seg ned for å se en science fiction-film.
Inn i ukjent farvann
Det er for tidlig å si hvor internetts evolusjon løper herfra. Men Musk, Dorsey og Andreessen har brag til torgs en interessant og viktig diskusjon, som vil komme til å krystallisere interessekonflikter ikke bare mellom teknologi-moguler, men også mellom brukere og bedrifter, Big Tech og DAOs, krypto vs fiat, mellom sentralisering og desentralisering, sensur og åpenhet, mellom ulike stater, diktatur og demokrati, og (blant annet for nettaviser som Resetts del), mellom reklamefinansiering og ulike former for brukerbetaling.
Kanskje vil både web3 og metaverse føye seg inn i rekken av buzzwords som ender på historiens digitale skraphaug. Men det er nok ord vi vil høre mye mer om i 2022 innen de eventuelt forsvinner i minnehullet.
[/ihc-hide-content]
Setter du pris på denne artikkelen og slike perspektiver? Resett trenger din støtte.
Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMS “Resett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.
Tegn abonnement her
https://resett.no/2021/12/30/bitcoin-i-2022-begynnelsen-pa-slutten-eller-slutten-pa-begynnelsen/?swcfpc=1