En av tre nordmenn oppgir at de ble utsatt for et lovbrudd i 2020. Flesteparten av disse har opplevd tyveri, innbrudd eller ran.
Tallene framkommer i Nasjonal trygghetsrapport som blir lagt fram torsdag.
Rapporten er utarbeidet av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met. I undersøkelsen er over 24.000 personer blitRant spurt om uro og utsatthet for lovbrudd.
Omtrent én av tre (32,2 prosent) oppgir å ha vært utsatt for minst én av handlingene som blir målt. Andel anmeldte lovbrudd med personofre er langt færre – bare én av fire anmeldte lovbrudd – noe som skyldes at offentlig statistikk kun viser lovbrudd som er registrert anmeldt hos politiet.
Nasjonal trygghetsundersøkelse måler på sin side utsatthet for lovbrudd ved å spørre et stort utvalg norske borgere. Resultatene fra undersøkelsen gir dermed en pekepinn på det reelle omfanget av ulike typer lovbrudd ettersom flere lovbrudd ikke ender opp med å bli anmeldt.
Unge var mer utsatte enn eldre. Nesten 60 prosent av personer yngre enn 20 år ble utsatt for minst én form for lovbrudd i 2020. Den samme andelen blant de over 65 var rett under 20 prosent.
Menn var mer utsatt for tyveri, ran og innbrudd, mens kvinner var mer utsatt for seksuell vold og trusler.
16 prosent oppgir å ha blitt utsatt for tyveri, innbrudd eller ran i 2020, mens 8 prosent oppgir å ha vært utsatt for vold. Vold i nære relasjoner er det mest vanlige, og grovere voldshendelser ble oftere anmeldt enn andre voldshendelser.
1,6 prosent av de spurte svarer at de ble utsatt for minst én seksuell voldshendelse. Yngre kvinner i alderen 16–24 år var oftest utsatt for alle typer seksuell vold.
Her er mørketallene store ettersom de aller fleste ikke anmeldte lovbruddet de ble utsatt for. Gjerningspersonen var oftest en venn eller bekjent, og en privatbolig var den vanligste arenaen for lovbruddet, heter det i rapporten.
Andelen som oppgir at de ble utsatt for hatkriminalitet er 3,8 prosent. Dette er langt høyere enn det som er registrert anmeldt i offentlige registre. Trusler og trakassering er hatkriminaliteten flest oppga å ha blitt utsatt for.
Hele 38 prosent av personer med innvandringsbakgrunn oppga at truslene og/eller trakasseringen var hatkriminalitet. Også personer med nedsatt funksjonsevne og homofile, lesbiske eller bifile var særlig ofte utsatt for hatkriminalitet.
Rapporten viser også at majoriteten av de som ble lurt av datakriminelle, spesielt ved bedrag ved kjøp av varer eller tjenester over internett, ikke anmeldte svindelen. De som anmeldte var dem som led størst økonomisk tap.
Trygghetsrapporten viser også at befolkningen generelt sett har høy tillit til politiet, rettsvesenet, og helsevesenet.
Svært få var urolige for å bli utsatt for lovbrudd; kun 2 prosent opplevde stor grad av uro for lovbrudd, og kvinner, særlig yngre, var mer urolige for å bli utsatt for lovbrudd enn menn.
Andelen som ble utsatt for minst ett lovbrudd i 2020, er relativt jevnt fordelt over landet. Noen flere ble utsatt i Oslo og færrest i Vestland, Møre og Romsdal og Nordland.
Forskerne bak rapporten understreker at ikke alle hendelser som er innrapportert, nødvendigvis utgjør et lovbrudd i juridisk forstand, samt at det er viktig å påpeke at svært lave andeler må leses med forsiktighet fordi det statistiske grunnlaget er mindre solid enn for større andeler.