[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
Torsdag forrige uke publiserte Federal Reserve sitt etterlengtede notat om en mulig digital dollar.
Notatet skulle egentlig bli publisert forrige sommer, etter å ha blitt annonsert av sentralbanksjef Jerome Powell i mai. Men det har blitt utsatt flere ganger. Nå som det har blitt offentliggjort er notatet mer interessant for hva det ikke sier.
Som utsteder av verdens reservevaluta har USA et privilège exorbitant (i den tidligere franske presidenten Valéry Giscard d’Estaings ord), som har latt landet drive med enorme handelsunderskudd mye lenger enn noe annet land har kunnet, fordi andre land er villige til å finansiere disse underskuddene ved å investere sine overskudd i dollar-denominerte verdipapirer.
En stor risiko for amerikansk økonomi er, og har lenge vært, at omverdenen mister tillit til dollaren. Fremveksten av kryptovalutaer har presentert en ny trussel mot dollarens suverenitet. Det inkluderer både Bitcoin og såkalte Stablecoins som speiler dollarens verdi, men som utstedes av private aktører, og ikke minst digitale valutaer utstedt av andre stater som Kina. En digital dollar utstedt av sentralbanken er amerikanske myndigheters mulige respons på denne utfordringen.
Dyr og dårlig dollar
Dollaren forblir verdens reservevaluta på tross av antikvert teknologi og på grunn av mangel på alternativer. Dagens system er også dyrt. Som Fed påpeker, i andre kvartal 2021 var gjennomsnittskostnaden for å sende en remittering fra USA til utlandet 5,41 prosent av transaksjonsverdien.
Om et globalt finansielt system skulle designes fra blanke ark i dag, ville dollaren neppe blitt gitt en så sentral rolle som den har – som den ene siden i nesten 90 prosent av alle internasjonale valutatransaksjoner.
Om dollaren skulle miste denne dominerende rollen, vil transaksjons- og lånekostnader for amerikanske husholdninger, bedrifter og myndigheter etter alt å dømme bli mye høyere og den amerikanske middelklassen ville måtte venne seg til langt lavere levestandard.
I notatet fremhever Federal Reserve at en amerikansk utstedt CBDC (Central Bank Digital Currency) kan hjelpe til å bevare denne dominerende internasjonale rollen til dollaren. Fed påpeker at dollaren er mye brukt over hele verden på grunn av dybden og likviditeten til de amerikanske finansmarkedene, størrelsen og åpenheten til den amerikanske økonomien, og internasjonal tillit til amerikanske institusjoner og rettsstaten.
Selv om Fed uttrykker seg med sentralbank-sjargong og ikke i klartekst, kommer det frem at de er bekymret for at dollarens rolle kan trues av andre mer avanserte digitale valutaer:
– Det er imidlertid viktig å vurdere implikasjonene av en potensiell fremtid der mange fremmede land og valutaunioner [les: EU, red.anm.] kan ha innført CBDCs. Noen har antydet at hvis disse nye CBDC-ene var mer attraktive enn eksisterende former for amerikanske dollar, kan global bruk av dollaren reduseres – og en amerikansk CBDC kan bidra til å bevare dollarens internasjonale rolle.
Det er dog langt igjen fra tegnebrettet til at ideen om en digital dollar blir til virkelighet.
Kina leder an
Kina har derimot komme mye lenger i sin eksperimentering med en digital valuta.
Samtidig som USA er redd for å miste privilegiene dollarens rolle gir, er USAs fremste rival opptatt av å redusere sin avhengighet av dollaren og dagens vestlig-kontollerte betalingssystem, der organisasjoner som SWIFT og CHIPS spiller en stor rolle og som Washington kan blokkere sanksjonerte land fra å bruke.
I løpet av de siste par årene har Kina rullet ut testing av sin digitale valuta i seks byer. Den digitale renminbien (også kalt e-CNY) vil også være det foretrukne betalingsalternativet i den olympiske landsbyen når vinter-OL går av stabelen i Beijing i februar.
Per utgangen av oktober hadde 140 millioner kinesere lastet ned en digital lommebok for valutaen, som var blitt brukt i transaksjoner for tilsammen nesten ti milliarder dollar.
Personvernsproblematikk
Så er det også andre grunner til at Beijing har turet frem med en digital valuta mens Washington og andre vestlige land har vært mer tilbakeholdne.
Beijing har ingen betenkeligheter med personvernsproblematikken en digital valuta fører med seg. Tvert om er mulighetene for overvåkning av befolkningen som en digital valuta gir, helt i tråd med kommunistpartiets interesse om total kontroll.
Dog er det nok ikke av hensyn til borgernes personvern at sentralbankene så langt har vært tilbakeholdne med å lansere digitale valutaer, men mer av hensyn til bankvesenets profittmarginer.
En amerikansk CBDC vil tilby allmennheten tilgang til digitale penger uten kredittrisiko eller likviditetsrisiko, fordi fordringen er på sentralbanken, ikke på en kommersiell bank. Det er den største forskjellen på en digital valuta utstedt av en sentralbank og penger holdt i digital form i en kommersiell bank, som er den vanligste formen for bankinnskudd i dag – (selv om det amerikanske bankvesenet ligger langt bak Europa i digitalisering).
Redusert rolle for bankvesenet?
Dette betyr at innføring av en digital valuta kan redusere bankvesenets rolle som et finansielt mellomledd mellom borger og stat. Det har flerfoldige implikasjoner.
Som Fed skriver i notatet er banker (i stor del) avhengige av innskudd for å finansiere utlånene sine. En allment tilgjengelig CBDC vil tjene som en nær – eller, i tilfelle av en rentebærende CBDC, nesten perfekt – erstatning for kommersielle bankpenger. Denne substitusjonseffekten kan redusere den samlede mengden innskudd i banksystemet, som igjen kan øke bankens finansieringsutgifter og redusere tilgjengeligheten av kreditt eller øke kredittkostnadene for husholdninger og bedrifter.
Fed er ikke autorisert til å åpne konti for individer. Det er derfor nærliggende at kommersielle banker eller ikke-bank-aktører vil tilby digitale lommebøker for folk og bedrifters beholdning av digital valuta, men ettersom den digitale valutaen er en fordring på sentralbanken vil de ikke telle på kommersielle bankers balanse på lik linje med vanlige innskudd, (med forbehold om at dette kan endre seg når og hvis digitale valutaer blir en realitet).
For større beløp (spesielt utover det som dekkes av statlige innskuddsgarantier, og kanskje særlig i krisetider) kan borgere og bedrifter finne det mer attraktivt å holde digital valuta garantert av sentralbankens gode navn og rykte enn som ordinært bankinnskudd i en kommersiell bank. På den annen side sier notatet at sentralbanken potensielt kan adressere denne risikoen ved å begrense den totale mengden CBDC en sluttbruker kan holde, eller kan akkumulere over korte perioder.
Det nevnes ikke hvorvidt sentralbanken vil kunne konfiskere beholdninger eller demonetarisere den digitale valutaen. Rent teknisk sett er det ingen tvil om at en digital valuta vil gjøre det enklere både å sende penger til (som kunne forenklet utbetaling av diverse koronastøtteordninger) og å ta penger fra folket.
Hvordan en digital valuta eventuelt vil påvirke bankvesenets utlånsevne og kredittdannelsen i økonomien er et stort åpent spørsmål. Paradoksalt nok er det er mulig å forestille seg at digitale valutaer kan lede bankvesenet tilbake i retning av mer som det var i middelalderen, med mye høyere egenkapital og mye mindre evne til å gi kreditt ut av løse luften.
Hva skjer videre?
Man bør nok ikke holde pusten for at digitale sentralbankvalutaer blir innført i vestlige land med det første. Utviklingen går tregt i de fleste land bortsett fra Kina. Kanskje er det like godt. Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt en tale om digitale valutaer i november, men Norges bank har enn så lenge ikke foretatt noe annet enn fortløpende vurdering av temaet.
Summa summarum blir man ikke stort klokere av Federal Reserves notat om digitale valutaer. Men man blir oppmerksom på at Federal Reserve ikke er stort klokere hvordan fremtidens penger vil se ut selv heller, hvilket er bekymringsfullt nok i seg selv.
[/ihc-hide-content]
https://resett.no/2022/01/23/web3-kampen-om-det-fremtidige-internet/?swcfpc=1