Boris Johnson – Fighteren som aldri gir seg

Den britiske statsministeren Boris Johnson (57) ser ut til å trives i hardt vær. Det er da han kan slå knallhardt tilbake.

– Han er en slags comeback kid både i politikken og i journalistikken. Boris Johnson har egenskaper som gjør at han klarer å komme ut av krise på krise. Det er noe av styrken til Johnson; at han klarer å komme ut av vanskelige situasjoner, sier Erik Mustad som er førstelektor i britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Agder og redaktør i nettstedet britiskpolitikk.no.

Han ser flere likheter i måten Boris Johnsen og den tidligere presidenten Donald Trump opererer på politisk. Ved å bruke halvsannheter, løgner, fusk og fanteri for å fremme sin sak.

– Johnsen er en politiker som på samme måte som Donald Trump, klarer å skape alternative sannheter og fornekte alt som blir brukt mot ham, sier Mustad til NTB.

Men i motsetning til Trump eller sittende president Joe Biden, har Boris Johnson mye mer spillerom. Under valget i 2019 fikk Boris Johnson et flertall i underhuset som er på høyde med Margareth Thatcher på 80-tallet. Det gir Johnson stort rom i manøvreringen av den siste skandalen der han har innrømmet å delta på en av flere hagefester i statsministerboligen under koronastengningen i 2020.

– Han har et flertall som gjør at statsministeren kan håndtere dette på en måte som gjør at han ikke er redd for opposisjonen. Han er redd for sine egne, sier Mustad.

Johnson ble født i USA og hadde dobbelt statsborgerskap fram til 2016. Etter endt utdanning ved Eton College og Balliol College ved Universitetet i Oxford, startet han i 1987 som journalistlærling i ærverdige The Times. Det skulle bare gå noen få måneder før den 23-år gamle lærlingen fikk sparken. Han hadde da feilsitert sin egen gudfar Colin Lucas og satt gudfarens akademiske rykte på spill.

– Det var et totalt mareritt av en katastrofe. Av alle feil jeg har gjort, tar denne kaka, fortalte Johnson i et intervju med the Independent i 2002.

Men katastrofen var ikke større enn at Johnson kort tid etterpå gjorde karriere i en annen britisk storavis – The Daily Telegraph – der han ble mangeårig EU-korrespondent og senere assisterende redaktør. Journalisten og redaktøren Boris Johnson vant en rekke priser for sin journalistikk – også som redaktør av magasinet The Spectator.

Boris Johnson ser ut til alltid å klare å karre seg tilbake etter det som for andre ville være fatal motgang.

– Han er god på politisk retorikk og å tåkelegge beskyldningene mot seg. Johnson er god på det vi kaller omvendt retorikk. Han snur anklagene mot den som anklager. Det er en egenskap han har lært seg gjennom politikken. Johnson er ikke så god på defensiven, så for ham er angrep det beste forsvar, sier Erik Mustad til NTB.

Den sterkt høyreorienterte og sleivkjeftede Boris Johnson ble valgt inn i underhuset i 2001 for De konservative. Sju år senere slo han den radikale Ken Livingstone fra Labour i kampen om å bli borgermester i London. For mange briter var han da mer kjent som underholdningsartist og hyppig deltaker i moroshow på TV, enn som seriøs politiker.

Den gang avfeide Johnson alle spekulasjoner om at han nå hadde startet løpet for å en gang ende opp i statsministerboligen 10 Downing Street.

– Mine sjanser for å bli statsminister er omtrent like stor som å finne Elvis i live, eller å bli halshogd av en frisbee, uttalte Johnson i 2008.

Sin egen løsmunnethet ga han denne forklaringen:

– Det faller ting inn i hodet mitt som det bare er umulig ikke å si, og så bryter kaoset løs. Men jeg mener det er mye bedre enn å forhåndsstudere, homogenisere og pasteurisere alt man sier til randen av makrobiotisk utslettelse.

Så langt har den rappkjeftede og impulsive Johnson ridd av alle forsøk på å velte ham fra statsministertaburetten. Men misnøyen er økende etter avsløringen av minst tolv koronaregelstridige fester i 2020 og 2021. Politiet i London etterforsker påstandene, men størst er faren for at tilstrekkelig mange konservative vender seg mot sin egen statsminister.

– Det konservative partiet har aldri vært samlet. De er et stort parti med mange fløyer og til dels sterke motsetninger. Nå ligger det an til at en liten gruppe konservative i parlamentet er mot Boris Johnson. Men foreløpig er det ikke nok til å utløse et votum om mistillit. Komiteen som kan utløse et mistillitsvotum, har foreløpig mottatt litt over 20 brev. Det må 54 slike krav til før parlamentet kan gå til avstemning om mistillit. Så foreløpig er det lite som tyder på at han må gå, sier Erik Mustad.