KARASJOK 20010809: Sametings-bygningen, Sametinget i Karasjok. Samisk-inspirert arkitektur. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

Nå for tiden bedrives en omfattende feilinformasjon ovenfor norske skolebarn og lærere i Norge, om samenes historie i Norge.

Jeg skal gi tre eksempler på dette.

  1. I Gyldendal sin lærebok «Gaia 5»for barneskolen, kan en lese at «Vi regner samene som et    Det betyr at det var de som bosatte seg nord i landet vårt først.»
  2. I læreboka «Cumulus» for barneskolen kan en lese dette. «En urbefolkning er de menneskene som kom først til sitt sted. Samene har bodd i nord i flere tusen år. De kom først til sitt område.»
  3. I Cappelens elevbok «Vi i verden 6», blir det fortalt at «Samene er urfolk i Norge. Det betyr at de var det første folket som levde her.»

Den eldste konstaterte bosetningen i Nord-Norge er datert til å være 11300 år gammel. Funnet er gjort i Karlebotn i Øst-Finnmark.

Å hevde at det fantes samer i Norge før de samiske språkene oppsto er meningsløst.

Det kan ikke reises tvil om at det etniske begrepet same, historisk sett er knyttet til mennesker som var samisktalende. Finsk etymologisk ordbok er entydig på at suomi og sami, suome og sabme, har samme opprinnelse og betydde det samme. Ordboka er også entydig på at dette er et landområde i de indre delene av Sørøst-Finland. Teorien er at bak dette ligger det finske ordet suomaa, av suo=våtmark og maa=land; altså myrlandet.

Det er i Finland det først og fremst er blitt forsket på de samiske språkenes opprinnelse og historie. Dette har sin forklaring i det at samisk tilhører den samme språkgruppen som finsk, og at det er i Finland at de ursamisktalende hovedsakelig har oppholdt seg..

Den finske samen, lingvisten og språkhistorikeren Ante Aikio, som er tilsatt som professor ved den samiske høgskolen i Kautokeino, har skrevet om det samiske språkets historie, bl.a. i «An Essay on Saami Ethnolinguistic_Prehistory» (2012) .

Der skriver han blant annet at «Den intime sammenhengen mellom språk og etnisitet innebærer flere ting for tolkning av samisk prehistorie.  Det er verdt å huske på at begrepet ‘samisk’ bare kan brukes rimelig om samfunn som antas å ha brukt noen form for samisk som deres viktigste medium for kommunikasjon i gruppen. På grunn av dette er det fornuftig å snakke om «samisk folk» og «samisk kultur» bare i forbindelse med perioder da samiske språk har eksistert, men ikke før det.»

I 2015 framla den finske språkforskeren og språkhistorikeren Mikko K. Heikkilä en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Helsinki. Den har tittelen «Bidrag til Fennoskandiens språkliga førhistoria i tid og rum.» og er lagt ut på nettet.

Heikkilä hevder, ut fra resultatene av sin forskning, at samene er språklige etterkommere av vest-uraliere som vandret vestover. Denne vandringen førte dem inn i de nordvestlige områdene av det som er dagens Russland (Ladoga-Onega-områdene). Deretter førte denne vandringen dem inn i de sørlige delene av Finland. Han hevder at dette skjedde en gang etter 1800 f.Kr.f. og at det ursamiske språket oppsto i perioden omkring 300 f.Kr.f. Han sier også at det seinursamiske språket ble snakket i perioden 200‒600 e.Kr.f. Han hevder å ha bevist at det ursamiske språket ble splittet opp omkring midten av det første årtusen e.Kr.f. Dette innebærer igjen at de samiske språkene har oppstått en gang etter dette.

Heikkilä skriver at «Bland andre Pekka Sammallahti, Jorma Koivulehto, Petri Kallio, Ante Aikio, Jaakko Häkkinen, Unto Salo, Christian Carpelan og Mikko Heikkilä har i sine undersøkelser bevist at samene har bodd innenfor grensene for dagens Finland siden langt tilbake i tid og kontinuerlig, men ikke i sine nåværende hjembygdstrakter i Lappland ..(…).., men betydelig lenger sør- og østerut- fra sørvestre delen av Finland via Ladoga og minst helt til sjøen Onega.»

Heikkilä skriver også at «..Nordkalotten har tidligere vært bebodd av andre, utdødde folkeslag, og samenes språklige forfedre var på ingen som helst måte de første menneskene som bodde der

Heikkilä forteller at de ursamisk talende vandret inn på Nordkalotten tidligst omkring år null. Dette betyr at de kan ha kommet senere. Ante Aikio mener at det ikke finnes bevis for ursamisk talende menneskers tilstedeværelse i Lappland før år 500 e.Kr.f.

Konklusjon: Det finnes  ikke noe språkhistorisk bevis på at samenes språklige forfedre og formødre har sin opprinnelse på Nordkalotten og dermed kan betegnes som et urfolk eller en urbefolkning i Norge.

Hvorfor velger norske skolebokforfattere, norsk skolebokforlag og norske myndigheter å feilinformere elever og lærere om samenes historie i Norge?