Russland tar sterkt avstand fra Ukrainas bønn til NATO om å sende skip til Azovhavet. Statsminister Angela Merkel utelukker en militær løsning på konflikten.
Søndag tok Russland to ukrainske marinefartøy, en ukrainsk taubåt og et mannskap på 24 ukrainere i arrest i Kertsjstredet. Siden har spenningen mellom de to landene økt betraktelig. Ukrainas president Petro Porosjenko gikk torsdag morgen ut med en oppfordring til NATO om å sende skip til Azovhavet.
– Tyskland er en av våre nærmeste allierte. Vi håper NATO-landene er forberedt på å sende marinefartøy til Azovhavet for å støtte Ukraina og sørge for sikkerhet, sier presidenten.
Ukraina er en NATO-partner, men ikke et medlemsland. NATO har tidligere bedt Russland om å løslate fartøyene og mannskapet som ble tatt i arrest utenfor Krim-halvøya søndag. I intervjuet anklager Porosjenko Russlands president Vladimir Putin for å opptre som en russisk keiser og se på Ukraina som en russisk koloni.
– Putin er kun ute etter å okkupere dette havområdet. Det eneste språket han forstår, er solidariteten til den vestlige verden, sier Porosjenko, som oppfordrer til nye sanksjoner mot Moskva.
Merkel utelukker imidlertid en militær løsning på den betente konflikten mellom Russland og Ukraina.
– Vi kan bare løse dette ved å snakke med hverandre. Det finnes ikke en militær løsning, sier hun.
Russland har på det sterkeste tatt avstand fra Porosjenkos anmodning om hjelp og mener en slik handling vil trappe opp spenningen ytterligere. Ukraina har til hensikt å framprovosere spenninger i forkant av presidentvalget neste år, sier en Kreml-talsmann, ifølge statlige russiske medier.
Merkel varsler samtidig at hun kommer til å legge press på den russiske presidenten Vladimir Putin når hun møter ham på det kommende G20-møtet i Argentina fredag. Der vil hun oppfordre Putin til å slippe fri ukrainerne som ble arrestert søndag.
NATO har uttalt at de allerede er sterkt representert i området rundt Svartehavet. Alliansens talsmann Oana Lungescu sier at NATO-skip kontinuerlig patruljerer og holder øvelser i Svartehavet.
Ifølge Lungescu har NATO-styrker allerede tilbrakt 120 dager i området i år, sammenlignet med 80 dager i fjor.
Russerne åpnet ild mot ukrainerne ved Kertsjstredet, der Azovhavet og Svartehavet møtes. Stredet skiller det russiske fastlandet fra Krim, halvøya Russland annekterte i mars 2014, etter at Ukrainas russiskstøttede president Viktor Janukovitsj ble avsatt. Etter annekteringen har russerne bygd bro over stredet.
– Vi kan ikke akseptere Russlands aggressive politikk. Først var det Krim-halvøya, så det østlige Ukraina. Nå vil han ha Azovhavet. Tyskland må spørre seg selv, hva vil Putin gjøre etterpå, om vi ikke stopper ham, sier den ukrainske presidenten.
Porosjenko har innført militær unntakstilstand i deler av landet i kjølvannet av hendelsen. Unntakslovene trådte i kraft onsdag og skal vare i 30 dager.
(©NTB)