Kritikken hagler mot budsjettenigheten om å gjøre det dyrere for arbeidsgivere å permittere. Tidspunktet er riktig, svarer regjeringen.
I avtalen om 2019-budsjettet kommer det fram at antallet dager arbeidsgiverne må betale for under permittering, øker fra 10 til 15.
– Utvidelser i permitteringsregelverket når arbeidsmarkedet svekkes, bør reverseres når situasjonen og utsiktene normaliseres. Dette bør vi gjøre nå, slik det er blitt gjort i samme situasjon tidligere, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
– Endringene som er foreslått i forbindelse med regjeringens budsjettforslag, og nå i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene på Stortinget, må ses i denne sammenheng, skriver hun i et brev til Stortinget.
I det opprinnelige budsjettet kuttet regjeringen tiden den ansatte kan være permittert fra 49 til 26 uker. Statsråden viser til at permitteringer er et virkemiddel som gjør at bedrifter kan holde på ansatte i trange tider, men at det nå er bedre tider i norsk økonomi.
– Vi har lang erfaring i å foreta endringer i permitteringsregelverket når situasjonen i arbeidsmarkedet tilsier det, sier Hauglie.
Men LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik mener forslaget er elendig.
– Vi vet at flere verft og bedrifter risikerer ordrenedgang neste år. Dette vil ramme bedrifter som har behov for å permittere arbeidstakere i en midlertidig nedgangstid, sier hun til NTB.
LO-toppen mener kutt i ordningen gir ansatte økt utrygghet, og at tiltaket iverksettes uten at man hører på partene i arbeidslivet. Endringen kommer dessuten før arbeidsgruppen som har vurdert ulike modeller for arbeidsgiverbetaling ved permittering, har levert sin rapport.
– Det er underlig og unødig provoserende. Nå håper jeg at partiene som står bak budsjettavtalen, tar til fornuft og revurderer forslaget når det kommer opp til behandling i Stortinget, sier Følsvik.
Finansdebatten holdes 3. desember.
I budsjettavtalen anslås endringen å koste norske bedrifter 54 millioner kroner.
– Våre bedrifter permitterer fordi alternativet kan være konkurs, sier toppsjef Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforbund (BNL). Han frykter mange bedrifter nå «i realiteten må si opp ansatte, fremfor å permittere».
– Dette er å detonere en kostnadsbombe under mange norske bedrifter. Det skaper også unødig usikkerhet hos arbeidsgivere og arbeidstakere, sier Norsk Industris sjef Stein Lier-Hansen.
Han viser til at regjeringen allerede har redusert permitteringsperioden og reagerer på at det nå kommer et nytt kutt:
– Det er et feil signal fra regjeringen og grenser til politisk ansvarsfraskrivelse.
Aps Inger Helene Vaaten har bedt Hauglie om en begrunnelse for endringen. Hun viser til at Ap støtter arbeidslivets parter i at endringen griper inn i arbeidet til gruppen som vurderer ulike modeller for arbeidsgiverbetaling.
– Ap og partene i arbeidslivet er bekymret for at oppsigelser i større grad kan bli et alternativ til permitteringer, sier hun.
Men Hauglie viser til at permitteringer kan forsinke nødvendige omstillinger i næringslivet.
– En lang permitteringsperiode kan føre til at arbeidstakere går uvirksomme over for lang tid og uten å være tilgjengelig for alternativ anvendelse. Det er særlig uheldig i perioder med økende mangel på arbeidskraft som nå, sier hun.
– Økt arbeidsgiveransvar vil bidra til å redusere omfanget av unødvendige permitteringer, særlig i bransjer hvor permittering benyttes hyppig.
(©NTB)