Det har de siste årene vært produsert flere kritiske utenlandske dokumentarer om det norske barnevernet, som blant annet er vist av TV-selskaper både i Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Tirsdag fulgte tsjekkisk TV opp med en ny dokumentar, som vil bli sendt i reprise på søndag. Den har fått mye omtale i tsjekkiske medier.
Den tsjekkiske kristendemokratiske politikeren Tomas Zdechovsky så dokumentaren og eksploderte med raseri: «Kriminalitet! Norge bør bli stilt for den internasjonale domstolen i Haag,» mente han.
«Barnevernet har blitt synonymt med «barnetyverikontoret» over hele Europa,» skriver Echo24 i en anmeldelse. Den tsjekkiske avisen mener at dokumentaren er saklig og klarer å holde seg unna konspirasjonsteorier. «Resultatet er imidlertid mer skremmende enn russisk konspirasjon: det gir et glimt av et samfunn som har akseptert statens rolle som en godmodig far,» skriver Echo24.
Det mest skremmende øyeblikket i dokumentaren er ifølge anmelderen et intervju med Kari Killen, psykologen som har skrevet lærebøker om barnevernet som er brukt av tusenvis av sosionomer og barnevernsansatte siden 1991, og har fått mye av skylden for at holdningene i barnevernet har utviklet seg på en måte som i dag møter massiv kritikk i andre land, og blant stadig flere eksperter i Norge.
Den tsjekkiske anmelderen er sjokkert over at Killen forklarer at et barn kan elske sine foreldre og føle kjærlighet til dem, men at foreldrene likevel «må «forstå» at de ikke kan ta vare på ham».
I dokumentaren kommer det ifølge en annen tsjekkisk nettavis, Reflex.cz, frem at barnevernet i Norge fjerner like mange barn fra sine foreldre som det som gjøres i Tsjekkia, til tross for at Tsjekkia har dobbelt så mange innbyggere som Norge. 27 prosent av barn i Norge som blir tatt fra sine foreldre og plassert i fosterhjem blir fjernet fra foreldrene fordi barnevernet mener at foreldrene har manglende evner til å være foreldre eller har «mangel på foreldreferdigheter», sies det i den tsjekkiske dokumentaren. Andre påstander i filmen er at begrunnelsen for overtakelse av barn kan være at «foreldrene ikke klarer å si nei eller at foreldrene tilbringer hele dagen i telefonen».
Begrunnelsene fra dokumentaren samsvarer dårlig med de svarene barnevernet gir til tsjekkiske journalister og den informasjonen som norske ambassader tidligere har lagt ut på sine hjemmesider, der det blir sagt at barn kun fjernes fra foreldrene når det er snakk om grov omsorgssvikt, rus eller seksuelt misbruk.
Den tsjekkiske dokumentaren omhandler blant mange flere, saken til den tsjekkiske moren Michaláková, som i flere år har opprørt tsjekkerne, ført til store demonstrasjoner utenfor den norske ambassaden i Praha, blitt tatt opp i den tsjekkiske nasjonalforsamlingen og i Europaparlamentets menneskerettighetskomite, og fått den tsjekkiske presidenten Milos Zeman til å gå til kraftig angrep på norsk barnevern.
Michaláková ble fratatt sine to sønner etter en mistanke om seksuelt misbruk fra faren, en mistanke som skyldtes en bekymringsmelding fra barnehagen hvor ungene gikk. Barna ble fjernet fra foreldrene etter et hastevedtak da etterforskningen mot faren begynte, og er aldri blitt levert tilbake. Til tross for at en politietterforskning frikjente faren, og moren for sikkerhets skyld skilte seg fra ham.
Hun fikk i en periode kun se sine sønner en halvtime to ganger i året, og ble nektet å snakke tsjekkisk med dem, noe som opprørte tsjekkerne sterkt. I dag er de to sønnene adoptert bort til sine tidligere fosterforeldre.
Michaláková jobber i dag som assistent i en barnehage og tar seg av skolebarn med særskilte behov, kommer det frem i dokumentaren. Den er produsert av Pauerová Milosevic og Margaret Hrůza. Sist nevnte er født og bosatt i Norge.
Deres dokumentar førte til skarpe reaksjoner blant seerne. En av dem mener at Norges manglende respekt for menneskerettigheter, og spesielt barns rettigheter, er blitt stadig mer bekymringsfull de siste åtte årene.
En annen leser mener det ikke kan være lenge før Norge krever sertifikat for barneforeldre, slik man i dag må ha for å kjøre bil. Han mener at det norske systemet må være forferdelig for foreldre og forårsake angst. «Det norske systemet ignorerer det som er viktigst for barnet i livet, det vil si følelsesmessig tilknytning til foreldrene og omvendt,» skriver han. En leser går så langt som å sammenlikne Norge med Nord-Korea når det gjelder holdningen til barn, stat og foreldre.