Illustrasjonsbilde. (AP Photo/Michael Probst)
For en del år tilbake bodde jeg i Oslo Nord.  Jeg var engang ute på kveldstur langs Ellingsrudbekken, min hund gikk som vanlig rundt og snuste, men hadde alt tuslet bort i et buskas for å gjøre fra seg da en flokk guttunger og ungdommer med opprinnelse Nordafrika kom gående.

 

De omringet meg mens de danset, hoiet og skrek med hverandre på et sprog jeg ikke forsto, samtidig som de dyttet meg i retning bekken.  Det syntes tydelig at de hadde det forferdelig morsomt.  Jeg kan ikke si jeg delte deres entusiasme. Jeg var kanskje heldig da jeg den kvelden hadde tatt på meg bukse med glidelåser på lommene, så hverken mobiltelefon, bankkort eller nøkler var lett tilgjengelig.

Jeg var vel også heldig fordi gjengen oppdaget min hund komme travende tilbake til meg og la på sprang innen de hadde rukket å dytte meg ut i bekken.  Jeg var vel også vel så heldig som ikke ble slått ned og mishandlet.  Burde jeg ha anmeldt saken?  Hadde den da blitt henlagt innen jeg rakk å gå ut fra politistasjonen?  Tror du politiet i det hele tatt hadde giddet å lese anmeldelsen innen de gjorde det?  Kanskje like greit at jeg lot de være.  Jeg kom jo fra det med den lille helsen jeg har i behold.

Jeg vet denne historien langtfra er unik, men føler allikevel at den er viktig å dele med deg.  Jeg har nemlig med dette mistet mye av den tryggheten jeg hadde i det landet jeg vokste opp i.  Jeg blir usikker når jeg ser ungdomsflokker av annen opprinnelse enn norsk, og da mener jeg ikke flokker av sikher eller buddhister. Jeg ga opp tilslutt og flyttet vekk fra Oslo og til et sted jeg har råd til hvor nordmenn fortsatt er i flertall og hvor menneskene med annen opprinnelse enn Norge også ønsker å delta for fellesskapets beste.

En pakt står for døren, en som det er langt mindre oppmerksomhet rundt enn det burde være.  En pakt som du forteller ikke betyr noe, men som allikevel inneholder forpliktelser du ikke vil være i stand til å holde, blant annet påtrykk mot media om å omtale konsekvensen av denne pakten i positive ordelag.  Hvis den som du sier ikke betyr noe, hvorfor skal den da underskrives?  Hvis den påstanden ikke er helt sann, hvorfor underslås det?  Er ikke du Norges statsminister?  Skal ikke du først og fremst arbeide for Norges beste, eller er det noe jeg har misforstått her?  I en rekke land har ledelsen allerede sagt nei takk til pakten på grunn av at mange av forpliktelsene i pakten kommer i konflikt med deres forpliktelser til egne innbyggere.

Har du glemt at det også finnes svake grupper i Norge?  Det er i hovedsak de som lider av disse forsømte forpliktelsene, det er de som må ta støyten når forfeilet politikk fortsatt gjennomføres på tross av at det er kjent at det ikke fungerer, det er de som tituleres som rasister, nazister og det som verre er, bare fordi de ikke liker å bli behandlet som søppel.  De er tross alt mennesker de også, i tilfelle du har glemt det.  Etter denne pakten står en til for døren, en som er mye verre.  Skal den også underskrives uten diskusjon?