I disse dager drøfter stortingskomitéen sine faglige deler av statsbudsjettet for neste år, men kronebeløpene til de enkelte formålene er allerede i realiteten bestemt gjennom forhandlingene mellom regjeringspartiene og KrF. Det er også bestemt at Norge skal ta imot maksimalt 3000 kvoteflyktninger. Det er vesentlig flere enn under den forrige rødgrønne regjeringen. FrPs innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim mener det kan forsvares.
Mellom 2000 og 2010 kom det om lag 1.000 kvoteflyktninger, eller overføringsflyktninger som er den formelle termen, til Norge årlig, ifølge en NTB oversikt fra i fjor. Oversikten som NTB fikk fra Justisdepartementet, og som gjengis av rbnett.no viser at det kom 1.620 kvoteflyktninger i 2014, 2.620 i 2015 og 3.120 hvert av de to påfølgende årene.
FrP har med andre ord årlig, siden partiets sentrale medlemmer rykket inn i regjeringskontorene, akseptert et vesentlig høyere antall kvoteflyktninger en det normale under den rødgrønne regjeringen. Selv i 2015 – rekordåret for asylsøkere. Det har partiet fått mye kritikk for, og flere velgere har skrevet i kommentarfelt på nettet at FrP burde satt hardt mot hardt og truet med å gå ut av regjeringen.
Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Jon Helgheim sier til Resett.no at det er gjort motvillig, men han er ikke bekymret. Det er helheten som teller, mener han.
– FrP har motvillig gått med på økningen i antall kvoteflyktninger. Dette for å få gjennomslag på større innstramminger andre steder. Det er de totale ankomsttallene som er viktige. Ankomsttallene på asyl, kvoteflyktninger og familiegjenforente ligger nå an til å bli de laveste siden 2006. Innstrammingene vi har gjennomført gjør altså at det kommer langt færre nå, på tross av litt flere kvoteflyktninger. Hadde ikke totalen blitt lavere, hadde vi ikke kunnet gå med på det, sier han.
– I tillegg har vi satt et makstak på 3000. De siste årene har det i snitt kommet 3 110 kvoteflyktninger når man tar med EUs overføringsflyktninger, slik sett er dette en reduksjon på 110 pr år, legger han til.
Helgheim poengterer at innvandringen nå er på et lavere nivå enn under hele den rødgrønne perioden. «Derfor er det lurt at vi sitter i regjering,» mener han.
Fra 1970-tallet fram til 2012 tok Norge imot rundt 24.000 overføringsflyktninger, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå.
Overføringsflyktninger velges ut etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær. Overføringsflyktninger skiller seg fra asylsøkere ved at de har fått saken sin behandlet og blitt anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger allerede før de kommer til Norge.
Det er Høykommissæren som fremmer søknadene for overføringsflyktningene, og Utlendingsdirektoratet bestemmer hvem av dem som får komme til Norge. UDI organiserer også reisen for dem og det er avklart på forhånd hvilken kommune de skal bo i. Det er Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som bestemmer hvilke hovedgrupper av flyktninger Norge skal ta imot, forklarer rbnett.no.