I punkt 7 i den meget omtalte migrasjonspakten står det svart på hvitt at «Denne globale plattformen er et juridisk ikke–bindende rammeverk for samarbeid…» – og det virker vel beroligende? Hva er det vi kritikere maser om?
Vel: man kan starte med å fullføre setningen, som setter det hele i et litt annet lys:
«…og bygger på medlemsstatenes forpliktelser i New York–erklæringen for flyktninger og migranter. Den fostrer internasjonalt samarbeid blant alle aktører innen migrasjon og erkjenner at ingen stat kan håndtere migrasjon alene, og respekterer statenes suverenitet og deres folkerettslige forpliktelser».
Selv i dette beroligende avsnittet er forpliktelser nevnt to ganger og ordet fostrer én gang. Resten av dokumentet er en endeløs oppramsing av forpliktelser, forpliktelser og atter forpliktelser.
Hvorfor bruker regjeringen begrepet plattform i stedet for pakt?
Det er ikke en tilfeldighet at regjeringen i sin norske utgave bruker begrepet plattform. Dette høres da så uskyldig ut? Men dette er en falsk oversettelse. En langt riktigere oversettelse ville vært pakt. Er ordvalget tilfeldig? Dykker man dypt nok finner man at svaret er et rungende nei. Det er bevisst villedende.
Jeg har lest gjennom UDs egen veiledning om Folkerettslige avtaler. Den er på 162 sider, så jeg har plukket ut noen svært relevante punkter.
UD skriver i kapitel 2.2: Det sentrale spørsmålet er om vi har å gjøre med en internasjonal avtale som skaper folkerettslige rettsvirkninger for den norske stat.
Men hvordan kan man avgjøre dette? Man må foreta en konkret vurdering av dokumentets innhold og form. I punkt 2.3 finner vi noen momenter man bør ta hensyn til:
1) Form og struktur:
I dette inngår om teksten inneholder typiske avtaleelementer (…) Likeså vil dokumentets tittel, formål og forhistorie kunne være av betydning.
2) Innhold:
Formuleringer som «skal», «plikt», «rett til» og «enige om» kan tale for å anse dokumentet som en folkerettslig avtale.
3) Presisjonsnivå:
Graden av presisjon med hensyn til omtalte av tiltak eller målsettinger er sentral i vurderingen. Jo mer konkret og presis beskrivelsen er, desto mer kan dette tale for at partenes intensjon er å skape en rettslig forpliktelse.
FNs migrasjonspakt oppfyller alle disse forutsetningene:
1) Den fremstår som en avtale med klare mål og retningslinjer, og har en forhistorie (tidligere inngåtte avtaler). I tillegg peker den fremover mot den famøse Agenda 2030, som er nevnt en rekke ganger i teksten
2) Den er full av våre forpliktelser og migrantenes rettigheter, og alt det er enighet om
3) Den er svært presis og konkret, med 23 uttalte mål nærmere 200 konkrete tiltak for å nå disse målene
Dessuten: under punkt 2.2 står også følgende:
Folkerettslige avtaler kan ha forskjellige betegnelser, blant annet traktat, avtale, konvensjon, pakt (min uthevning).
Derfor har regjeringen brukt begrepet plattform i stedet for pakt. Tror regjeringen virkelig at vi er så dumme at vi lar oss lure av en slik form for semantikk?
HVA ER MÅLSETNINGEN MED AVTALEN? HVORFOR NÅ?
Dansken Steffen Skovmand, tidligere EU-diplomat, har skrevet litt om dette i en fersk artikkel i Jyllandsposten. Konklusjonen hans er helt klar: Målsetningen til FN er å oppheve skillet mellom migranter (legale eller illegale) og flyktninger. Det er et rent globalistisk tankesett som altså bygger på Agenda 2030.
(Agenda 2030 kan jeg ikke gå dypere inn på her, men den oppfattes av mange som en plan for å lage en globalt styrt, sosialistisk verden uten grenser, og har bl.a. som målsetning universelle helsetjenester og rett til utdanning, ulikheter skal utjevnes både i land og mellom land, mer global styring av klimapolitikk etc. Mer om Agenda 2030 ved en senere anledning).
Skovmand peker på at FN–pakten som skal undertegnes neste uke i forordet også peker tilbake på avtalen som ble inngått i 2016 i New York. Både Europa og USA hadde opplevd massivt press av migranter. I Europa åpnet Merkel grensene med sitt fatale Wir Schaffen Das. I USA åpnet Obama portene bl.a. gjennom DACA. IOM (International Organization for Migration) klarte ikke å vinne kampen om opinionen (noe som viste seg ved Brexit og senere ved valget av Trump).
FN, som tidligere kun har hatt ansvaret for flyktninger, inngår derfor et samarbeide med IOM for å styrke kampen for de globale verdiene. IOM har som formål å fremme migrasjon, dette fremgår tydelig av hjemmesiden. Der kaller de seg dessuten «the UN Migration Agency».
Men, påpeker Skovmand: Dette er ikke riktig, IOM er formelt uavhengige. Det fremstår som ren bløff når de fremstiller seg som en del av FN. Skovmand skriver:
– Poenget er vesentlig for fortolkningen av pakten. Skjærer man vekk floskler og usannheter, er denne FN–pakten globalistenes svar på antiglobalistenes stigende popularitet. Man tør bare ikke si det rett ut av åpenlyse politiske grunner.
HVA BETYR ALT DETTE?
Min konklusjon er at det er uinteressant om avtalen er juridisk bindende eller ikke. FN har ingen juridisk makt, ingen domstol som kan idømme bøter (som f.eks. EU). FN har derimot politisk makt, over de land som tillater det.
Norge er åpenbart «flinkest i klassen» her. Vi følger så og si alle pålegg fra FN til punkt og prikke, bortsett fra når vi innfører enda rausere rettigheter for andre og strengere forpliktelser for oss selv.
Vi betaler ekstremt mye per capita inn til FN, og krever ingenting tilbake (bortsett fra noen toppjobber til mislykkede politikere). Vi øker bistanden hvert år, vi øker antall kvoteflyktninger, vi skal bidra til fred overalt, uten særlig suksess.
Det eneste kravet våre «ledere» stiller for å sløse bort alle disse milliardene virker å være at det absolutt ikke må være til fordel for norske borgere. I hvert fall ikke noen som faktisk er født her.
FNs migrasjonspakt gjør migrasjon – uansett grunn – til en menneskerett. Alle motstemmer vil bli møtt med de vanlige beskyldningene om rasisme, fascisme, fremmedfiendtlige etc. Ønsker man en vellykket politisk karriere med muligheten for en subsidiert skattefri stilling i utlandet, så sitter men stille i båten.
FNs migrasjonspakt setter Europa og Norge i en kurs rett mot stupet. Med gassen i bånn og svært liten mulighet for å snu før det er for sent.