66 prosent sier nei til norsk medlemskap i EU og de fleste foretrekker at EØS-ordningen fortsetter, viser en meningsmåling Nationen og Klassekampen står bak.
Mens 66 prosent sier nei til EU, sier 22 prosent ja og 14 prosent at de ikke vet. 52 prosent svarer at de ville stemt ja til EØS om det ble holdt en folkeavstemning i morgen. 27 prosent svarer nei på det samme spørsmålet, og 21 prosent sier de ikke vet. Det kommer fram i meningsmålingen Sentio har gjennomført for Nationen og Klassekampen.
Undersøkelsen er gjort blant tusen personer balansert etter kjønn, alder og geografi.
Fremskrittspartiets velgere er blant dem som er mest EU- og EØS-kritiske, sammen med Rødt- og Sp-velgerne. Ap-velgerne er blant de mest EØS-positive.
– Det overrasker meg ikke. Jeg tror Brexit er med på å påvirke holdningene våre velgere har til norsk EU-medlemskap. Frp-velgerne er også svært opptatt av nasjonal selvstendighet, eller selvråderett om du vil, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp) som er medlem av Stortingets utenrikskomité til Nationen.
På landsmøtet i våres programfestet partiet for første gang motstand mot norsk EU-medlemskap. Når det gjelder EU-medlemskap, har Rødt og Frp samme lave ja-andel blant sine velgere, 10 prosent. Det mener Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen henger sammen med at stadig flere av dem som anser seg selv som del av arbeiderklassen, stemmer på høyresidens partier, særlig Frp.
Både når det gjelder EU-medlemskap og EØS følger standpunktet noen velkjente mønstre. Ifølge Klassekampen er det en klar sammenheng mellom inntekt og utdanning og standpunkt til EU og EØS.
Blant dem som har videregående skole som høyeste utdanning er det høyest EU-motstand, 70 prosent. Samtidig er EØS-motstanden størst blant dem som tjener mellom 401.000 og 600.000 kroner i året, 37 prosent.
– Mange arbeiderklassefolk er skeptiske til EØS og ser hva avtalen gjør i bygg og anlegg, vaskeri og hotell og restaurant. Det er tilstander vi ikke kunne se for oss for ti år siden, sier Martinussen til avisen.
(©NTB)