Stortinget vedtar torsdag en lovendring som gjør det mulig å både ha norsk og et annet statsborgerskap. Bare Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemmer mot.
– Jeg syns dette er en gledens dag. Loven er fra 1888. Den er moden for revidering og må tilpasses tiden vi lever i, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H).
Torsdag behandler og vedtar Stortinget lovendringen, som gjør det mulig å være for eksempel både norsk og amerikansk samtidig.
Trellevik tror det er mange nordmenn som ser fram til dette.
– Det er veldig mange norske statsborgere som har flyttet ut, men som har sterke bånd til landet, som har barn eller foreldre her. Når de flytter ut og får statsborgerskap ute, mister de automatisk det norske statsborgerskapet, sier han.
Regjeringen foreslår imidlertid også at det skal bli mulig å frata personer som har utført straffbare handlinger det norske statsborgerskapet. Det kan bare gjøres dersom personen også har et annet statsborgerskap, ettersom myndighetene ikke kan gjøre folk statsløse, ifølge menneskerettighetene.
Dette har fått blant annet jurister til å reagere. En slik ordning vil bety at folk behandles ulikt etter loven, avhengig av om de har ett eller to statsborgerskap, påpeker Rettspolitisk forening i sitt høringssvar.
– Det er preventivt hvis du har to statsborgerskap og du risikerer å miste det norske. Jeg mener det er verdt det, sier Trellevik.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imot innføring av dobbelt statsborgerskap, fordi de mener det vil svekke muligheten til å bekjempe tvangsekteskap og praksisen med å sende barn ut av landet for å «oppdra dem».
Trellevik ser annerledes på det.
– Det kan bli lettere å følge opp slike tilfeller, fordi de er norske statsborgere også. Da har vi en legitim rett til å gå i dialog med andre lands myndigheter om norske statsborgere, sier han.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum stiller også spørsmål med lojaliteten til en person som har to statsborgerskap.
– Dersom Norge er i konflikt med et annet land, vil en person med statsborgerskap i begge land, tenke utelukkende på norske interesser når vedkommende stemmer i et norsk valg? spurte han i et innlegg i Dagbladet 23. november.
Han viser til at også Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har advart om dette.
– Du kan snu på det. Må du velge statsborgerskap, kan du bli frustrert over det. Men hvis du får aksept for at du får lov å ha to statsborgerskap, er det mye lettere å slå seg til ro med det. Så sånn sett vil det være konfliktdempende, mener Trellevik.
Med lovendringen skal folk som tidligere har måttet frasi seg det norske statsborgerskapet kunne søke om å få det tilbake igjen. Personer som er blitt dømt til fengsel i Norge eller utlandet vil imidlertid ikke få mulighet til å få statsborgerskapet tilbake.
Før loven kan tre i kraft, må Norge helt eller delvis si opp Europarådskonvensjonen av 6. mai 1963, som sier at norske borgere skal tape statsborgerskapet hvis man får et nytt. Lovendringene kan tidligst tre i kraft ett år etter at Europarådet har mottatt meddelelse om Norges oppsigelse, opplyser Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for saken, til NTB.
(©NTB)