Frankrikes fremadstormende og enerådende president, Emmanuel Macron, som med tydelig stolthet kunne måle seg med Trump i håndtrykk, har falt i unåde. Det franske folket har vendt seg mot sin president, han som ønsket å fremstå som den store, samlende europeiske lederen. Den paradeglade og arrogante presidenten, har feilberegnet sitt hjemmepublikum.
«Det er et kjempenederlag for Macron. Han fremstår som en pjuskete fugl, og jeg skjønner ikke hvordan han skal komme seg opp igjen», sier Henrik Prebensen, seniorforsker ved Københavns Universitet og ekspert på Frankrike. «Macron fremsto som ung og initiativrik, men alt det er borte nå», sier han.
Tidligere støttespillere kritiserer nå Macrons overmot og hovmodige stil, og ledende økonomer mener at presidenten vil være lammet for resten av sin presidentperiode.
Macron har i realiteten arvet tiår med problemer og feilslått politikk fra tidligere, ubrukelige presidenter. Hans reformiver innebærer at den etnisk-franske middelklassen og arbeiderklassen, inkludert pensjonistene, må betale regningene for omstillinger og vanvittige økologiske eksperimenter, og ikke minst nedbetaling av Frankrikes enorme gjeld.
Macron har møtt utfordringene med forenklede løsninger og pompøse visjoner. Han ønsker å være en foregangsmann og et raust eksempel når det gjelder hvordan «klimautfordringene» skal løses økonomisk og hvem som skal betale. En klimabløff av dimensjoner, som er konstruert av hans globalistiske venner og som nå utvikles med skyhøye prislapper som skal fordeles blant FNs medlemmer. Demonstrantene har forstått dette og uttaler at de aldri vil tillate at den franske befolkningen skal betale for dette eventyret. Vi skal huske på at franskmenn kanskje er det minst globalistiske av alle europeiske folk.
Det var Macrons planer om nye energiavgifter som førte til de voldsomme protestene over store deler av Frankrike fra 17. november 2018. Men etter hvert har sinnet også rettet seg mot stigende leveomkostninger generelt. Alle protester rammer Macrons økonomiske reformer og Macron står i dag som selve symbolet på dårlige og usikre tider i Frankrike.
Det er verdt å merke seg at det var alternative medier som åpnet for den nye protestbevegelsen og som gjorde det mulig at den nærmest eksploderte i omfang, uten at Macron og hans regjering forsto hva som skjedde.
Det var enda en grov feilberegning av presidenten å uttale: «Jeg gir ikke etter for bølleprotester i Paris!». Hans stil blir betraktet som en forakt for de mange franskmenn som i dag føler seg glemt. Og her var han igjen ute med en fornærmelse av egen befolkning.
Bevegelsen De gule vestene skjøt fart da en kvinne ved navn Priscilla Ludosky i mai 2018 lanserte en protestbevegelse på Facebook mot avgiftsforhøyelsene i januar 2018 på 58 øre per liter diesel og 29 øre på bensin. Ved utgangen av oktober hadde en million mennesker sluttet seg til hennes protestbevegelse, og andre, tilsvarende bevegelser oppsto på nettet da Macron bebudet ytterligere avgiftsøkninger i januar 2019 på henholdsvis 57 øre og 22 øre.
Millioner av franskmenn har lang vei til jobben og offentlig transport i provinsen lider under nedskjæringer. Det franske skattetrykket er blant Europas høyeste, kombinert med lave lønninger og de siste månedenes inflasjonen faller kjøpekraften i en slik grad at millioner av franskmenn ikke får hverdagen til å fungere økonomisk. Antallet fattige stiger markant og sosiale organisasjoner deler ut mat som aldri før. Dette skjer samtidig med at Frankrike får stadig flere milliardærer og rike bli enda rikere. Macrons gode venner, blir det sagt.
I tillegg har Frankrike den største europeiske muslimbefolkningen, på snart 10 millioner som ikke lar seg integrere og som må underholdes økonomisk. Statens utgifter for parallellsamfunnene er økende og astronomisk og belastes automatisk vanlige etnisk-franske skattebetalere. Det bygges moskeer over alt i Frankrike i et rekordartet tempo. Det er snakk om milliarder av kroner som kommer fra Midt-Østen, men muslimene fremstår som fattige og skal underholdes. Ingen stiller kritiske spørsmål om dette er logisk og rettferdig, den debatten er avvist av Macron, som i Norge. Islam skal ikke kritiseres.
«Macron démission!» (Macron må gå av!) lyder det over alt hvor De gule vestene samler seg.
Marine Le Pen har bedt Macron om å gå av og utlyse nyvalg. Hun får støtte av Jean-Luc Melenchon, tidligere leder av sosialistpartiet og presidentkandidat i 2017 for «La France insoumise» (Det opprørske Frankrike).
Det blir en turbulent tid for Frankrike fremover – men sannhetens time er nå kommet for Macron. Den eneste som ikke helt forstår det er presidenten selv og hans nærmeste rådgiver, gymnaslæreren.