Under valgkampen diskuterte mange norsk kultur og verdier. Noen forsøkte å forenkle norsk kultur, de snakket om trivialiteter som vafler og brunost, og noen med et optimistisk syn på høy innvandring harselerte med trivialitetene og forsøkte å skape tvil rundt om det i det hele tatt finnes en norsk kultur.
«Thomas» skriver i sin kommentar «Om islam, løgner og norsk kultur» om dette forenklede synet på kultur. Han skriver at kulturen vår har andre, viktigere kjennetegn, som handler om etikk, språk, tradisjoner og grunnleggende verdier. Han snakker om menneskerettigheter, politisk mangfold, tillit, motstand mot dødsstraff og gratis utdanning for å nevne noe. Norsk kultur er summen av alle verdier og normer som er viktige for oss nordmenn, skriver «Thomas».
Han har, som mange andre velger hva gjelder dette temaet, ønsket å være anonym. Hans kommentar er det nok mange som kjenner seg igjen i. En del anser dette som selvsagt. Men hvordan kan noe som for mange fremstår som åpenbart være så kontroversielt at man velger å være anonym? Vi tok oss en prat med «Thomas» for å høre mer om hva han frykter skal skje dersom han står frem og er åpen med sine tanker om det flerkulturelle Norge.
– Jeg har i likhet med mange andre mange meninger om hva som foregår i samfunnet og hva man bør og ikke bør gjøre. Min kone deler noen av mine meninger og vi har samme etternavn. Jeg vil ikke at mine meninger skal bli et problem for henne eller våre tre barn. Jeg er også urolig for hvordan bedriften jeg jobber i vil forholde seg til at jeg toner flagg offentlig i noe som ikke er politisk korrekt, sier «Thomas» til Resett
– Men tror du at du hadde mistet jobben dersom du var åpen om det?
– Nei, det tror jeg ikke. Men det kan bli ubehagelig. I selskapet jeg jobber i er de veldig strenge på dette med å ytre seg politisk eller eksternt i det hele tatt. Man skal ikke stå for noe, og slik er det nok i de fleste bedrifter. Ulike selskaper benytter ofte headhuntere som går gjennom alt de finner om deg på nettet. Sjansen for å være aktuell til et intervju er større dersom du er kvalifisert og de ikke finner «noe på deg». Står du for noe politisk offentlig som er politisk ukorrekt, er du ikke like aktuell.
Partiske medier
«Thomas» mener at mediene er partiske og at det straffer seg å være åpen om at man står på høyresiden.
– Det koster å stå på den såkalte høyresiden selv om realisme ikke bør ha noe med en høyre-venstre akse å gjøre. Samtidig er gevinsten med å stå frem med politisk ukorrekte meninger minimal. Skriver du innlegg som er politisk korrekte og emosjonelle er aksepten for dette stor og man får en stjerne i margen, plass i riksavisene og et klapp på skulderen. Kritikken av mer realitetsorienterte meningsbærere blir fort veldig personfokusert. Debattkulturen på venstresiden er også helt annerledes. De benytter i større grad hersketeknikker som realistene ikke behersker i like stor grad fordi de jobber med et annet språk enn journalister og sosiologer, sier «Thomas».
– Høyresiden argumenterer mer logisk og rasjonelt, mens venstresiden argumenterer mer basert på følelser?
– Venstresiden er idealister og vil gjerne at verden skal stemme med deres ideologi – realister forholder seg til fakta i mye større grad. Med nye fakta som gir et nytt bilde av en problemstilling er realister utdannet til å forandre sin teori slik at den passer ny data. Venstresiden tilpasser virkeligheten til sin ideologi. Alt som ikke passer inn i verdensbildet deres snakkes det ikke om eller det fornektes.
«Thomas» forteller at han syns det er vanskelig å ikke kunne være åpen om sine tanker.
– Det ligger en viss frustrasjon i å ikke kunne snakke åpent om noen av de viktigste hendelsene som skjer i vår tid og som har konsekvenser i uoverskuelig fremtid. Den sunne dialogen er helt fraværende. Jeg elsker jo å diskutere, og jeg blir ikke skremt eller provosert av at andre mener noe annet enn meg. Hos meg er ingen samtaleemner forbudte. Men vi kan ikke diskutere slike ting når vi har middagsgjester som er min kones venner.
Kulturkollisjon
I sin kommentar skriver «Thomas» om en rekke egenskaper ved det norske samfunnet og at det faktisk er ganske enkelt å regne ut hva man kan forvente av integrering fra ulike innvandrergrupper ved å regne egenskapene som poeng man tildeler landene basert på hvor mange egenskaper de deler med Norge. Desto flere poeng landet får, desto enklere vil det være å integrere innvandrere fra landet.
– Norsk kultur er ikke bare brunost, binders eller enkle symboler. Norsk kultur er summen av en rekke faktorer og nettopp derfor er det så komplekst og vanskelig å definere. Alle verdier, normer, koder, tradisjoner og egenskaper og det som nevnes i mitt innlegg er man nødt til å inkludere i kulturbegrepet. Dersom man lister opp alle viktige momenter og prioriteringen som er med på å gjøre Norge til det herlige landet det er, vil man kunne sammenligne Norge med andre land og se hvilke land som ligner mest på oss og hvem som ligner minst. Inviterer vi en kritisk masse av personer med en radikalt annen kultur og holdning enn oss må vi nødvendigvis vente oss problemer etter hvert. I noen tilfeller får dette et voldelig uttrykk – og dit vil vi ikke, sier «Thomas».