De siste dagene har debatten rast rundt endringene som er gjort rundt definisjonen av ordet Rasisme i SNL (Store Norske Leksikon), der Aksel Braanen Sterri var redaktør mellom 2013 og 2015. Sterri gjorde i 2014 noen endringer i artikkelen om «Rasisme», som i sin tid ble skrevet av Torgeir Skorgen. Skorgen var mannen NRK nylig hentet inn som ekspert på nordmenns rasisme.
– Bråket rundt Store norske leksikons oppslagsartikkel om rasisme fortsetter. Nå beklager Antirasistisk senter deler av kritikken de publiserte fra idehistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud denne uka, mot tidlige redaktør i Store norske leksikon Aksel Braanen Sterri, skriver Dagsavisen.
De skriver videre:
– Debatten har gått høyt etter at Antirasistisk senter onsdag publiserte den omfattende gjennomgangen av Store norskes rasisme-artikkel fra Dag Herbjørnsrud. Her kritiserte han daværende Store norske-redaktør Aksel Braanen Sterri for å ha gjort flere endringer i den opprinnelige artikkelteksten om rasisme, som Herbjørnsrud hevder utvanner rasismebegrepet og åpner for rasetenkning. I sin omfattede artikkel skrev Herbjørnsrud blant annet at Aksel Braanen Sterri «er kjent for å argumentere for abort av fostre med Downs syndrom», hevder at endringene Sterri foretok som redaktør var «et hittil ubeskrevet ideologisk kupp», og skriver: «Som vi skal se inngår de kalkulerte endringene av Store norske leksikons rasismedefinisjon i en større ideologisk kamp».
Kommentar
Sterri, ved å endre teksten til å implisere at det kan finnes belegg for å bruke ordet rase, beskyldes blant annet for forsøk på hvitvasking av Hitler. Ikke bare antyder han at raser eksisterer, og dermed legitimerer Hitlers tanker, men kom i tillegg i skade for å endre et adjektiv assosiert med Hitler til en litt mer nøytral variant. Noe som skulle være greit da artikkelen primært skulle dreie seg om rasisme, ikke forfatterens emosjonelle forhold til Hitler. De fleste av oss har fått med oss at Hitler var en kjip fyr, men i 2018 skal selv Hitler hitles fordi den virkelige varianten tydeligvis ikke var Hitler nok.
Dette ble først nå nylig oppdaget og påpekt av personer med et veldig nært forhold til å få frem den riktige sannheten. Ikke minst har spesialetterforskere i Antirasistisk Senter altså bidratt til å avsløre og publisere «skandalen». For, det er tydeligvis ingen som er smarte nok til å gjøre seg opp sin egen mening dersom noe er formulert på en noenlunde objektiv og verdinøytral måte.
SNL skal ifølge staten være den kanoniske oppslagskilden for informasjon i Norge og på dette grunnlaget bevilges det millioner i direkte og indirekte støtte til dette prosjektet. SNL brukes som eneste godkjente oppslagsverk i skolen, og tilsynelatende den eneste kilden man ikke behøver å faktasjekke og forholde seg kritisk til. Da er det direkte skummelt at det føres ideologiske debatter rundt innholdet, fremfor vitenskapelige. Rasisme er en sosiologisk og historisk problemstilling, i motsetning til rase. Man kan ikke bortdefinere rase fordi man som ikke-fagperson ikke tror på konseptet og attpåtil kreve å få være «hele Norges» autorative kilde på området.
Den andre kritikken, som dukket opp i etterkant er mer legitim. Det går på at det er gjort vesentlige endringer, som tydeligvis er store nok til å rokke ved originalforfatterens oppfatning og prefererte måte å formidle dette på. Språk og språkpresisjon betyr noe, ikke minst for den som jobber lenge med en tekst for å få frem et budskap. Det bør respekteres når noen setter navnet sitt på noe, uansett om man er uenig. Om redaktøren mener ordlyden ikke var bra nok, burde han bedt originalforfatteren om å oppdatere artikkelen, eventuelt bedt noen andre skrive en ny en dersom de ikke kunne oppnå enighet.
For en som står på utsiden og har et relativt ambivalent forhold til mindre endringer som bare har betydning for forfatteren selv og dem som har et religiøst-ideologisk forhold til temaet blir det flisespikkeri og satiremateriale. For dersom man forholder seg til fakta, er det ikke viktig hvilke adjektiver man bruker på det man ikke liker, men hva det faktisk er. Henger man seg opp i adjektiver, tyder det på at man er følelsesmessig engasjert, eller ønsker å påføre andre en følelse.
Kompetansenivå?
Torgeir Skorgen har, så langt jeg kan finne ut, ingen formell utdannelse innen biologi eller genetikk, men er derimot kultur og litteraturhistoriker. Altså burde han være god på å tolke hvordan verden forholder seg til biologien, ikke hva den er. Som allerede nevnt blir det mildt sagt tvilsomt dersom SNL skal forholde seg til en historiker når det gjelder spørsmål rundt biologi og genetikk.
Skorgen har skrevet en rekke publikasjoner og artikler om at raser en sosial/kulturell konstruksjon, og at raser ikke finnes. Med andre ord, raser er et begrep som er oppfunnet for at grupper av mennesker skal kunne diskriminere hverandre, og bør dermed fjernes fra språket fordi konseptet baserer seg på et falskt premiss.
Torgeir Skorgen ser dermed ut til å være solid plantet blant Tabula Rasa-tilhengerene, et konsept som er ettertrykkelig motbevist for lenge siden. Med en ideologisk slagside mot begrepet «rase», og dermed en selvmotsigelse mot ordet rasisme i seg selv, ville det eneste ryddige være å fjerne ham som forfatter på grunn av partiskhet.
Det bør være greit å påpeke at Skorgen har helt rett på et punkt. Det er meningsløst å behandle individer på bakgrunn av rase. Variansen i forskjellene på individnivå er langt større på tvers av raser, enn at det har noen mening å tillegge en hel gruppe spesielle attributter i sosial sammenheng. Dersom man jobber innen medisin, derimot, stiller det seg ofte annerledes. Der kan det få fatale følger å ikke ta hensyn til en pasients biologi eller rase.
La oss konstatere at rasisme finnes. Svært få benekter det. Og dersom rasisme finnes, betyr det også at raser finnes, i en eller annen form. For dersom raser ikke eksisterer mister også begrepet rasisme noen mening, og dermed begrepene som gjerne assosieres med rasisme. Uten kvinner, ingen feminisme heller.
For dersom raser ikke finnes, havner slike ord i samme båt som alle andre karakteristikker som brukes om personer med et annet utseende. Ikke annerledes enn om vi skulle ha oppført oss forskjellig mot personer med rødt hår, utstående ører eller andre attributter som avviker fra majoriteten i en befolkningsgruppe.
Skal vi følge Skorgen og hans likesinnedes tankesett, må da den logiske konsekvensen være at rasisme må defineres som «diskriminering på bakgrunn av tro på at raser eksisterer og at en person urettmessig tillegges en rasemessig tilhørighet, for så å diskrimineres på bakgrunn av denne».
Det hele blir dermed absurd og må sammenlignes med tankekriminalitet, eventuelt at det å bruke begrepet rase om noen er blir det primære overgrepet. Hva diskrimineringen går ut på, blir dermed sekundært. Samtidig bør mottakeren bare kunne avfeie det med at avsenderen av budskapet eller handlingen er sprøyte gal.
Med andre ord ikke noe nytt, fordi dogmatiske politiske ideologer ofte forsøker å bortdefinere alt som ikke støtter opp om forutsetningene for egen ideologi. I stedet for å ta seg en stor kopp kaffe og finne måter å tilpasse ideologien til verden, eller eventuelt forkaste den om regnestykket ikke går opp, påkalles heller Inkvisisjonen.
For, dersom de har rett må vi fjerne begrepet rasisme fra språket, dersom vi skal bortdefinere ordet rase, og kun kalle det diskriminering. Da må vi også fjerne paragraf 2 i Diskrimineringsloven, som omhandler «rasediskriminering». For til og med den ultraegalitære, politiserte regnbueorganisasjonen FN bruker begreper som rase og rasediskriminering.
Begrepet rase er flytende. Men det er likevel bred dekning for å si at det finnes raser selv om de blir mindre og mindre relevante for hver generasjon som går. For de av oss som tror på evolusjon, så er naturlig oppståtte forskjeller på bakgrunn av tilpassing av miljø en realitet.
Nettopp argumentet relativistene bruker for at raser ikke finnes, er at det bare er naturlig tilpassing til miljøet. Så i utgangspunktet er man jo enige, fordi alle raser blant andre arter skyldes nettopp miljøadapsjon i adskilte populasjoner, men bare ikke hos mennesker?
På et eller annet tidspunkt blir forskjellene på gruppenivå så store at de kan defineres som en egen rase. Vi har ingen eksakt definisjon på dette skjæringspunktet, men det er uten tvil gjennomgående forskjeller som er typiske på gruppenivå. Målbare biologiske markører som DNA, immunsystem, enzymer, fysikk, organer og utseende.
Det som kan være forvirrende er at rase ikke alltid reflekteres i utseendet, noe som gjør at en person med en type utseende genetisk kan være nærmere enn annen gruppe enn det ser ut som. Genenes veier i en globalisert verden er uransakelige på kort sikt.
Begrepet rase har også en assosiativ og beskrivende funksjon. De fleste av oss skaper oss et indre bilde av en persons utseende, når vi hører begrepene som Torgeir Skorgen gjerne vil ha ut av den kollektive bevisstheten og strykes fra språket. Menneskers hjerne er assosiativ, og dermed så har beskrivende begreper en mening. Det er optimaliseringer, fordi det blir for slitsomt å referere til hele listen av spesifikke karakteristikker fremfor ett assosiativt ord. Så får vi heller bli overrasket de gangene kartet ikke stemmer med terrenget, for vi ville ikke brukt disse begrepene om de ikke fungerte på overordnet nivå.
Hvilke assosiasjoner vi har utover det visuelle er uten tvil påvirket av både fordommer, bekreftelsesbias, vitenskap, oppdragelse og kultur.
I mens venter vi i spenning på det neste opprøret når definisjonen av kjønnsdiskriminering skal endres:
Diskriminering med bakgrunn i en påstand om at en person har et kjønn.
Vi vet det kommer. Bare ikke når.