Min tid strekker ikke til å følge med på NRK så veldig ofte. Jeg kom derfor sent over NRK Debattens program fra 15.11, som omhandlet Marte Michelets nye bok om hvem som visste og gjorde hva i Hjemmefronten da norske jøder ble deportert høsten 1942.
Selve ledelsen av den debatten var grei nok fra programvert Fredrik Solvang. Hjemmefronten er et symbol, som norsk identitet og selvfølelse er bygget opp rundt, og anklager om at de var antisemitter, er svært provoserende for mange.
Samtidig er det forventet at man ikke kan ta til motmæle mot at det var utbredte antijødiske holdninger i Norge før, og nå. Man kunne se at de to historikerne som tok Hjemmefronten i forsvar var særdeles ukomfortable. Men de valgte likevel ikke enkleste vei, som ville vært å legge deg flate og akseptere Ervin Kohns anklager mot nordmenn som iboende antisemitter før, og nå.
Men så kom siste segment i programmet, og det ble en besynderlig affære. Først ute var Torgeir Skorgen, en førsteamanuensis av det konstruktivistiske slaget. Han ble spurt av Fredrik Solvang om «rasetenkningens historie». Skorgen kunne da opplyse at forestillingen om raser kun var 250 år gammel og et rent vestlig fenomen. Raser eksisterte ikke, ifølge Skorgen. Dette hadde man først for alvor begynt å forstå og lære bort til elever fra slutten av 1970-tallet. Men det «hang igjen» forestillinger om raser og etnisitet fortsatt.
Skorgen var åpenbart hentet inn for å forklare den antisemittismen som det ble sagt av Kohn og Michelet at var utbredt blant nordmenn før og under andre verdenskrig. Nordmenn hatet jøder fordi de trodde jødene tilhørte en annen, underlegen rase.
Men enda merkeligere ble sendingen med neste gjest. Det var en kvinne med svart, afrikansk bakgrunn som fortalte om hvor vanskelig det var å være brun i huden og ha afrohår i Norge. Hun hadde til tider hatet seg selv og sin hudfarge fordi den var annerledes, ble vi meddelt. Men årsaken til selvhatet hennes var dypest sett at nordmenn så ned på henne, sa hun. Nordmenn var fortsatt rasister, hverdagsrasister.
Skorgen er åpenbart ingen genetiker eller biolog. Hadde han vært det, ville han visst at det er systematiske forskjeller på mennesker avhengig av slektskap, bosted og opprinnelsesområder. Det har folkevandringer og isolasjon over mer enn 100 000 år sørget for. Og en del av forskjellen er synlig med det blotte øyet. Det betyr ikke at det er klare grenser mellom «raser» eller etniske grupper, men genetisk samler klodens befolkning seg i «populasjonsklynger» med grensetilfeller og flytende overganger.
Og når det gjelder oppfatninger og «forestillinger» om raser og etniske grupper, er det absurd å påstå at det er et vestlig fenomen. Enhver som har reist litt med åpne øyne vet at «rasismen» er langt mer utbredt i de fleste andre kulturer enn de vestlige. Deriblant hos kinesere, japanere, arabere eller somaliere. Også mange jøder er temmelig «rasistiske» i sin måte å foretrekke noen av eget blod til giftemål.
Men disse nyansene og realitetene ble borte i den absurde avslutningen av NRK Debatten denne torsdagen midt i november.
Avslutningen av dette programmet var en av Fredrik Solvangs sletteste forestillinger som programleder. Direkte villedende, og hvis eneste hensikt var å fremstille nordmenn som ekstraordinært rasistiske. Og det er objektivt sett ikke sant.
Ja, også nordmenn ser forskjell på en hvit nordmann, en kineser, en araber og en svart afrikaner. Vi klarer ikke helt å narre våre egne øyne. Men de fleste folkeslag og kulturgrupper er langt mer fremmedfiendtlige og oppmerksomme på slike forskjeller enn oss.
Så det er sagt; i den grad realitetene betyr noe i det nye Norge.