Grensekontrollen inn til Norge er igjen et tema da det ettersigende her til lands er skjerpet grensekontroll på fergene som kommer fra Danmark, Sverige og Tyskland. Ordningen fra 2015 ble nylig forlenget fram til mai neste år, og kom i kjølvannet av migrantkrisen og flere terrorangrep på europeisk jord i 2015. EU-kommisjonen mener nå at tiden er inne for å avvikle disse tilsynelatende overflødige kontrolltiltakene.
Javel? Som norsk statsborger finner jeg det noe underlig at en EU-kommisjon skal ha noen som helst innflytelse i et slikt spørsmål. Sist jeg sjekket Grunnloven var Norge etter § 1 fortsatt «eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike».
Hvorfor skal EU-kommisjonen da mene noe som helst om Norges grensekontroll og praktisering av denne?
Det er nå så. Men hvordan praktiseres denne skjerpede grensekontrollen?
Selv har jeg såvidt vært rammet av denne på en fergetur fra Hirtshals til Larvik i 2016, skjønt bare indirekte, da det var min russiske frue som ble stoppet på landgangen på vei inn mot norsk jord etter noen hyggelige dager hos broderfolket i sør. Politibetjenten var antakelig en student, for vedkommende var veldig i tvil ved kontroll av EØS-visum og måtte tilkalle en kollega for dokumentsjekk før vi slapp gjennom.
Ellers i 2016, 2017 og 2018 har grensekontroll vært fraværende inn til Norge. På mine returer fra flere årlige utenlandsreiser hvert år i perioden har jeg ikke opplevd passkontroll av politiet på vei inn i moderlandet. I hovedsak gjelder dette flyreiser fra Riga, Hellas, Spania etc.
Når det gjelder bilinnfartsårene ved Svinesund etc. er det vel fri flyt inn i landet, muligens med unntak av noen stikkprøvekontroller. Jeg tror ikke jeg har registret noen grensekontrollører der noen gang på grønn sone. Jeg stiller meg derfor spørrende til om vi i det hele tatt har en grensekontroll inn til landet. Jeg undres videre over hva ved denne såkalte grensekontrollen EU-kommisjonen finner for strengt, og som vi her i Norge oppfordres å slutte med.
Som kontrast til dette kan jeg trekke frem min ankomst ved Moskvas hovedflyplass Sheremetyevo sist august. Her kunne man ikke slentre gjennom korridorene og gå rett inn i tax free-butikkene, men her var reell pass og visumkontroll. Fruen med russisk pass gled lett gjennom passkontrollen, men jeg ble holdt igjen i sikkert ti minutter. Pass og visum ble nøye kontrollert side for side og stemplet. Ikke mindre enn to ganger ble jeg bedt om å løfte hodet og snu meg i rett vinkel for bildekontroll. Personlig opplevde jeg denne kontrollen så grundig at jeg selv underveis var overbevist om at jeg egentlig ikke hadde grunnlag for innpass i det russiske riket og at det var noe feil med mine reisedokumenter. Vel gjennom passkontrollen var jeg likevel fornøyd, fordi jeg her så en grensekontroll som fungerer og er reell.
Det fortoner seg vanskeligere å ta seg inn i et uattraktivt Russland, enn et attraktivt Norge (muligens med unntak av de som følger køen av pensjonister med kofferten full av danskepølser på danskefergen).
Jeg spør meg: Bør vi avvikle vår skjerpede grensekontroll eller bør vi innføre en reell, streng grensekontroll, og er dette noe EU bør legge seg opp i?