Adventskranser, adventsstjerner i vinduer og dekorerte trær i hager og på torg lyser nå opp de mørke vinterkveldene. Advent er en tid som for mange av oss er fylt av forventninger, hygge og tradisjoner.
Ordet advent kommer fra det latinske «adventum domini», som betyr Herrens komme. I dag ser vi på dette som ventetiden fram til jul og feiringen av Jesu fødsel. Men opprinnelig var det ikke Jesu fødsel de kristne ventet på i adventstiden. Antagelig startet adventstiden i det fjerde århundre, som en forberedelse til dåpen av nye kristne under markeringen for Herrens åpenbaring 6. desember.
Først i det 6. århundre ble advent knyttet til Jesu fødsel, men da var det Kristi gjenfødelse og dommedag kirken ventet på. Senere ble adventstiden en forberedelse til julefeiringen, og på 1000-tallet ble det bestemt at advent skulle være starten på kirkeåret og markeres i 4 uker fram mot jul.
Så tenner vi et lys
En myte sier at tradisjonen med å tenne et lys hver søndag stammer fra Tyskland, der moren til en funksjonshemmet gutt som gledet seg til jul, laget en adventslysestake til ham for å korte ned ventetiden. Historie.no har en annen forklaring. Ifølge dem oppsto adventskransen i 1839, som bruk i misjonsarbeid. Den tyske teologen Johann Hinrich Wichern brukte et utrangert vognhjul med fire store lys, ett for hver søndag i advent. I tillegg brukte han mindre, røde lys for hver av de andre dagene fram mot jul. I 1860 begynte Wichern å pynte hjulet med grankvister. Grannålene minnet om tornekransen Jesus bar før og under korsfestelsen. Wichern valgte å bruke hvite lys til adventssøndagene, fordi det hvite symboliserte uskyld. Den røde fargen til de mindre symboliserte kjærlighet. Dette ble endret til fiolett av kirken, fordi lilla er kirkens adventsfarge.
Vi tenner det for glede
Det var ikke nødvendigvis glede man forbandt med adventstiden i eldre tider. Advent var faste- og botstid i kirken. Kirkelige ledere bestemte på slutten av 400-tallet at man skulle faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Dette kan være bakgrunnen for at nordmenn spiser lutefisk i førjulstiden. Fisk var tradisjonelt fastemat.
Noen steder i Norge ble St. Clements dag, 23. november, markert som «Klemment Klyp i Fu». Fra da og til jul kunne man gi barna mindre matporsjoner, slik at de skulle sette større pris på den fete julematen.
I Normandie ble barn under 12 år satt til å løpe gjennom åkrene med fakler og sette fyr på bunter av strå i adventstiden. Det ble antatt at dette fordrev skadedyr fra markene. I England var det vanlig at fattige kvinner bar på «adventbilder». Dette var to dukker som representerte Jesus og jomfru Maria. Alle som så en kvinne med adventbilder måtte gi henne en halvpenny. Gjorde de ikke det, ville det bety ulykke for husholdningen.
Vi har fylt opp advent med mer glede med årene. Adventskalendere til barn inneholder ofte godterier av ulike slag, så i motsetning til eldre tider, har dette blitt en tid for å unne seg noe ekstra.
Gerhard Lang er kjent for å ha produsert den første adventskalenderen tidlig på 1900-tallet. Kalenderen var en papplate med 24 fargebilder bak nummererte luker, og var inspirert av den Langs mor brukte å lage til ham. Kalenderne ble en stor salgssuksess i Tyskland. Senere ble det vanlig med adventskalendere som inneholdt små sjokoladebiter, og en annen versjon inneholdt små plastfigurer. I dag finnes et utall av ulike varianter av adventskalenderen, og mange foreldre kjøper inn småting selv og pakker inn til gavekalendere.
Men kalenderen er ikke forbeholdt barn lenger. Vinmonopolet selger akevittkalender, og skulle du dra utenlands, har du mulighet til å gå til innkjøp av proseccokalender og kalendere som inneholder andre vintyper.
Alle TV-kanaler med respekt for seg selv viser egne kalenderserier fra 1. desember. Og også på nett finner vi mange utgaver av adventskalenderen. For eksempel har The Atlantic i flere år hatt The Hubble Space Telescope Advent Calendar, hvor de velger ut noen av de flotteste bildene tatt av Hubble-teleskopet, ett for hver dag.
Her hos Resett kan du følge julekalenderen Jul i Flagdum, en spennende og spinnvill julehistorie om julekuler på avveie, forfattet av Nomi Anita Skoglund.
Jeg ønsker alle en hyggelig adventstid.