Den 1. desember arrangerte Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) konferansen Competing Realities, der temaet var Russlands bruk av propaganda og desinformasjon til å undergrave de vestlige samfunnene og den hjemlige bakgrunnen for russiske myndigheters propagandavirksomhet. Konferansen frembrakte knapt noe av faglig interesse, men var like fullt interessant siden den viste hvor ideologisert, for ikke å si forblindet vestlig russlandsforskning idag er.
Budskapet i samtlige av innledningene var, som forventet, at russiske myndigheter bedriver en propagandakrig mot Vesten. Hva denne propagandakrigen egentlig bestod i, var heller uklart. Det skyldtes trolig at det var så mange innledere at hver av innledningene ikke var på mer enn 20 minutter, noe som gjorde at de fleste av innlederne hadde problemer med å si noe fornuftig.
Faglig sett var konferansen derfor uinteressant. Den var likevel ikke uten verdi fordi den viste hvor ideologisert russlandsforskningen er, herunder ikke minst hvilke blindflekker vi finner i denne forskningen.
Fører høyere levestandard og flere pc-er til mindre nasjonalisme?
Høyere levestandard, fremveksten av en middelklasse og flere pc-er i befolkningen vil føre til fremveksten av en opposisjon som vil velte Putins regime og gjøre Russland til et «normalt» land, altså til en kopi av de vestlige landene. Dette var et av budskapene på konferansen, slik det har vært det på konferanse etter konferanse de siste 10–15 årene. Men er det sant?
Hvorfor kan ikke økonomisk fremgang, stigende levestandard og flere pc-er like gjerne føre til at folk blir mer nasjonalistiske og mer avvisende i forhold til Vestens angivelig universelle verdier? Ser man på land som Russland og Kina, er det mye som tyder på at økonomisk fremgang fører til nettopp nasjonalisme.
Vestens forsøk på å spre sine verdier til Russland er legitim og atskiller seg fra Russlands propagandakrig mot Vesten, var et annet av budskapene på konferansen. Hvorfor? Jo, fordi spredningen av vestlige verdier til Russland var til det beste for russerne, mens den russiske propagandaen hadde til hensikt å ødelegge de vestlige samfunnene.
Denne paternalistiske besserwisserholdningen, som unektelig preger Vestens forhold til resten av verden, er basert på en nærmest hegeliansk oppfatning om at historien bare har en legitim utviklingsvei, nemlig mot et sekulært, liberalt demokrati av vestlig type. Det er selvfølgelig noe tøv. Historien har ingen gudegitt mening, og alle folk har den samme selvfølgelige rett til å innrette seg slik de selv ønsker. Ønsker russerne å ha en sterk leder, tradisjonelle verdier og forbud mot homomarsjer, er det deres egen sak.
Resten av verden kommer ikke til å bli en kopi av Vesten. Tvert imot vil verden bli stadig mindre preget av vestlige verdier ved at Russland, Kina, Iran og en mengde andre stater går sin egen vei.
Russisk propaganda, nettroll og liknende er i seg selv knapt av interesse. Det interessante er hva det sier om dagens vestlige samfunn dersom russisk propaganda virkelig utgjør en trussel. Konferansen burde ha spurt hva det er ved dagens vestlige samfunn som gjør at russisk propaganda utgjør en trussel.
Nøkkelen til Russland propagandasuksess
Svaret er åpenbart: Russland vinner propagandakrigen som idag utvilsomt pågår, av to grunner:
1) RT (tidligere Russia Today), den russiske tv-kanalen som henvender seg til et vestlig publikum, og andre russiske massemedier opptrer på en utilslørt partisk måte. Budskapet er ikke «Vi forteller deg sannheten», men «Dette er den russiske versjonen som du også bør lytte til» og «Det finnes ingen sannhet, alle bedriver propaganda». I en tid da de fleste har mistet tiltroen til massemedia – noe som i seg selv forteller mye om krisen i de vestlige samfunnene – er dette et budskap som mange har langt mer sans for enn vestlige massemediers forsikring om at «Vi forteller deg sannheten», «Vi viser deg verden slik den er» eller «Vi går alltid makthaverne etter i sømmene».
2) Putin og den russiske eliten bekjenner seg til en annen samfunnsmodell enn den vestlige eliten. Putin og resten av den russiske eliten er nasjonalister som lar seg lede av hva som er til beste for Russland. Den liberale vestlige eliten, derimot, består av globalister som forsøker å skape en vidunderlig ny verden ved å bryte ned de eksisterende nasjonalstatene. Problemet for den vestlige eliten er at det store flertall av befolkningen ønsker å leve et trygt liv i en verden som ikke atskiller seg så veldig mye fra den verdenen de vokste opp i, omgitt av mennesker som har samme utseende og kultur som de selv har, og som derfor protesterer mot nedbrytingen av staten de bor i, for eksempel ved stor innvandring. Russland vinner kort sagt propagandakrigen fordi nasjonalisme er en samfunnsmodell som appellerer til langt flere enn globalisme.
Hva forteller demoniseringen av Putin og Russland om dagens vestlige samfunn? Hvorfor er den vestlige eliten redd for Putin? Hvorfor stoler folk ikke lenger på massemedia? Hva er det som får et stort antall mennesker i de vestlige landene til å skrive lovprisninger av den russiske presidenten på nettet når han ydmyker vestlige politikere? Hvorfor angripes Trump – som i likhet med den russiske presidenten er en erklært anti-globalist – på samme måte som Putin?
Det burde være langt mer interessant å få svar på spørsmål som dette enn å jakte på russiske falske nyheter, nettroll og liknende.
Men denne type spørsmål kan en institusjon som NUPI, som har det å legitimere den globalistiske elitens verdensanskuelse og politiske prosjekter som en av sine fremste oppgaver, ikke stille.
(Artikkelen ble publisert første gang på Kaleidoskop og er gjengitt med forfatterens tillatelse)