Elbil-manien er en politisk boble som drives av naive politikere som desperat ønsker å vise grønn handlekraft. Politikere burde forstå at det er umulig å vedta teknologisk fremgang, slike endringer tar gjerne sin tid.
To ting må innfris hvis boblen ikke skal sprekke, mye bedre og billigere batterier må oppfinnes og masseproduseres, videre må en mye større del av verdens energi må komme fra sol/vind eller atomkraft. Først når disse to betingelsene er innfridd vil det bli mulig å elektrifisere verdens bilpark i stor skala. Begge deler kan ta mye lenger tid enn de grønne håper. Hva som blir fremtidens mest brukte «batteri» er fortsatt uvisst.
Dagens solcelle-teknologi er «lønnsom» 40 grader nord/syd for ekvator, men blir aldri billig, praktisk virkningsgrad ligger rundt 20-22 % i gode anlegg. Neste generasjon solceller vil kanskje levere over 40 % virkningsgrad, noe som vil gjøre solenergi billig nok til å bli en stor energileverandør på verdensbasis, men om dette inntreffer om 15 eller 30 år er uvisst. Fra ny teknologi er tilgjengelig til den når ut til de store masser, går det gjerne rundt 30 år.
Det som er sikkert er at dagens tilgjengelige teknologi er håpløst ulønnsom, derfor er det meget ufornuftig å bruke hele Norge som prøvekanin slik det nå gjøres med elbiler. Norsk økonomi vil svekkes med et uvisst antall hundre milliarder kroner hvis dagens målsetting gjennomføres, konsekvensen blir langt høyere priser på strøm og nettleie.
Tyske forbrukere betaler nå opp mot 3 kr pr KW/t fordi Merkel leker grønn politikk, Tyskland bygger solcelleanlegg og vindmøller til store kostnader. Dessverre for Merkel skinner solen kun av og til i Tyskland.