Tazeen Ahmad. Skjermdump fra video.

I Bradford er 75 % av de gifte pakistanere gift med et søskenbarn. I Storbritannia er tallet minst 50 %. Dette har katastrofale konsekvenser som kommer veldig godt frem i en dokumentarfilm presentert av Tazeen Ahmad.

Hun har selv besteforeldre som var søskenbarn. Fem av hennes tanter var dødfødte og tre av hennes onkler ble født døve. Hun har altså et personlig forhold til problemene som følge av ekteskap blant søskenbarn.

Også i Norge er dette et stort problem. Resett har tidligere skrevet om at 41 % av norskpakistanere er barn av foreldre som er søskenbarn.

Naturen protesterer, medisinen vet, men tradisjonen fortsetter
I klansamfunn er ekteskap blant søskenbarn et middel for å holde klanen sterk og samlet. Men naturen protesterer, genene ønsker mangfold. Dette vet moderne medisin mye om, men allikevel fortsetter tradisjonen. Også blant de som har flyttet til Europa.

Mellom 4 og 10 % av barna fra slike ekteskap blir født med genetiske abnormaliteter. En tredjedel av disse dør før de fyller 5 år. Mange av de andre blir sterkt hjelpetrengende, noe som både er menneskelige tragedier, men som også koster enorme beløp for vertslandene.

I filmen møter vi et ektepar som har seks barn. Tre av de er nesten helt blinde med åpenbare mentale forstyrrelser. Familiesituasjonen har dessuten åpenbart innvirkning på de tre friske barna i familien, og foreldrene selv.

I filmen nevnes en studie fra 2008 som påviste at mer enn en tredjedel av barn som lider av sjeldne genetiske sykdommer var av pakistansk avstamning, til tross for at denne gruppen kun utgjorde 1,5 % av den totale befolkningen.

Mange lider av alvorlige lunge- og leverproblemer, som i mange tilfeller krever ekstremt kostbare transplantasjoner. Med offentlig helsevesen faller kostnaden på skattebetalerne.

Man undres hvorfor våre politikere fortsatt tillater slike søskenbarnekteskap når man ser hvilke menneskelige lidelser det medfører, og hvilke enorme kostnader som påføres storsamfunnet. Derfor er det mange som ønsker et forbud, deriblant Andreas C. Halse.

Allerede i 2007 kom rapporten «Inngifte i Norge. Omfang og medisinske konsekvenser». Men ingenting har blitt gjort på de 11 årene siden.

Du kan se den omtalte filmen nedenfor.