Vinterens overvåking har påvist mellom 67 og 74 ulver i Norge, inkludert grenserevir. Det ventes imidlertid at flere ulver blir registrert utover vinteren.
Ulvene er blitt registrert i perioden 1. oktober til 12. desember. Åtte av de registrerte ulvene er døde, og av de resterende dyrene har mellom 43 og 50 helnorsk tilhold.
Med unntak av fire registrerte ulver er alle påvist i fylkene med ulvesone – Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold, opplyser leder Jonas Kindberg i Rovdata. Tre av de fire ulvene som er registrert i fylker utenfor ulvesonene, er skutt. Den siste er påvist i Trøndelag.
Ettersom det fortsatt er lenge igjen til sesongen for registreringer avsluttes 31. mars neste år, ventes det at antallet ulver som registreres vil stige utover vinteren.
Registrering av ulvekull født våren 2018 er en sentral del av Rovdatas overvåking, og så langt er det dokumentert fire valpekull i helnorske revir – Letjenna, Kynna, Mangen og Østmarka. Det er også registrert et valpekull der familien har tilhold på begge sider av grensen mot Sverige.
– Sporing av ulveflokker på snø viser at det sannsynligvis er minst ett helnorsk kull og to kull i grenserevir i tillegg til de som er dokumentert. Vi må analysere DNA av nylig innsamlet materiale, og spore ytterligere, før vi kan konkludere dette sikkert, sier Kindberg.
Klima- og miljødepartementet har vedtatt å felle Slettås-flokken innenfor ulvesonen, men verne revirene i Hobøl og Mangen. Dermed har departementet sagt ja til å felle 29 ulv, 3 av dem innenfor ulvesonen. Dette er 14 færre ulver enn det rovviltnemndene foreslo. Stortinget har fra før fastsatt et nasjonalt bestandsmål på fire-seks ulvekull i året.
Regjeringen tillater for første gang å skyte ulv innenfor skjermingssonen. Men både bønder og naturvernere kaller vedtaket et svik, og Frp vil endre loven.
Klima- og miljødepartementet har vedtatt å felle Slettås-flokken innenfor ulvesonen, men verne Hobøl og Mangen. Dermed sier departementet ja til å felle 29 ulv, 3 av dem innenfor ulvesonen.
Regjeringen fremmer samtidig flere forslag for å gi landbruksmyndighetene og kommunene større innflytelse på rovdyrforvaltningen. Likevel får regjeringen krass kritikk fra alle kanter, også fra egne rekker.
– Man velger nå å se helt bort fra ulveforliket som et bredt flertall på Stortinget inngikk. Vi vil med dette ligge langt over bestandsmålene, sier Frps rovdyrpolitisk talsmann Terje Halleland.
Han mener loven må endres om det er slik at den står i veien for å oppfylle ulveforliket.
Senterpartiet vil be regjeringen møte i Stortinget for å redegjøre for hvordan den forholder seg til bestandsmålet.
Naturbruksalliansen, som består av bondeorganisasjoner, så vel som jegere og skogeiere, kaller det uforståelig at regjeringen legger opp til fortsatt vekst av ulvebestanden, når den alt er over bestandsmålet på 4–6 ulvekull i året.
– Dette er et slag i ansiktet på alle dem som hadde en klar forventning om at man skulle komme i gang med å regulere bestanden i tråd med Stortingets vedtak, sier alliansens leder Gunnar Gundersen, som tidligere var Høyre-representant på Stortinget.
Miljøorganisasjonene mener på sin side det er uakseptabelt at regjeringen nå åpner for å felle en flokk innenfor området der myndighetene har bestemt at rovdyrene skal ha lov til å etablere seg.
Verdens naturfonds miljøpolitiske leder, Ingrid Lomelde, påpeker at ingenting ved flokken er endret siden i fjor, da regjeringen bestemte at den skulle få leve.
Naturvernforbundet viser til at det er felt 38 ulv hittil i år.
– Denne voldsomme nedskytingen av ulv i Norge er en trussel, ikke bare mot ulven i Norge, men mot hele den sørskandinaviske bestanden, sier fagleder Arnodd Håpnes.
Hele tre statsråder – en fra hvert regjeringsparti – møtte opp for å forklare og forsvare regjeringens vedtak på en pressekonferanse mandag.
– Departementet viser til at konfliktene knyttet til dette reviret har vart over mange år. Slettås-reviret har vært stabilt og har hatt et relativt høyt antall dyr i flokken over tid, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Departementet mener den langvarige belastningen det har vært for dem som bor i nærheten, gjør at ulven må vike for «offentlige interesser av vesentlig betydning», som det heter i Naturmangfoldloven.
Landbruks- og matminister Bård Hoksrud (Frp) mener det er viktig å ta ut flokken for å dempe konfliktnivået.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) var til stede på pressekonferansen først og fremst som Høyres nestleder – for å vise at regjeringen står sammen om nok en omstridt beslutning i den betente ulvesaken.
Han viser til at regjeringspartiene inngikk kompromiss også i ulv da de ble enige om Jeløya-plattformen, og at Elvestuen har fulgt dette opp på en lojal måte.
Da Elvestuen satt på Stortinget sto Venstre utenfor ulveforliket han nå styrer etter. Partiet krevde da et høyere bestandsmål, at flere ulver skulle få leve.
– Jeg er klima- og miljøminister for Venstre i regjeringen, og jeg står bak den beslutningen som er tatt, sier han til NTB nå.
Rovviltnemndene foreslo å skyte 43 ulver i løpet av lisensjakten, blant dem tre flokker med totalt 17 dyr innenfor ulvesonen – de etablerte revirene i Hobøl, Mangen og Slettås. Beslutningen om å la Hobøl- og Mangen-revirene leve, betyr at kvoten reduseres med 14 dyr.