Den nye IA-avtalen skal kutte sykefraværet med 10 prosent. Mer vekt på forebygging og bransjevise tiltak er oppskriften. Og sykelønnen fredes videre.
– Målene er ambisiøse, fastslo arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), da hun sammen med partene i arbeidslivet signerte en ny avtale om inkluderende arbeidsliv tirsdag.
Avtalen har som hovedmål å få ned sykefraværet med 10 prosent fra årsgjennomsnittet for 2018, samt redusere frafall fra arbeidslivet.
Totalt har IA-avtalen klart å redusere sykefraværet med 12,9 prosent siden oppstarten i 2001, men den har ikke nådd målet om å redusere sykefraværet med 20 prosent.
Sykelønnen fredes også i fire nye år, slik arbeidstakerorganisasjonene krevde.
Den største endringen er at avtalen ikke lenger vil ha noen såkalte IA-bedrifter – bedrifter som har signert avtaler som forplikter dem å følge opp sykefravær på en rekke måter. Isteden åpnes gulrøttene i avtalen – ulike støtteordninger og verktøy – for alle landets bedrifter.
– I dag er det bare 30 prosent av bedriftene i privat sektor som har underskrevet avtalen, og det har vært et viktig mål for regjeringen å få inkludert hele arbeidslivet, uttalte Hauglie.
Tiltakene er nå flere og bedre, noe som gjør det attraktivt for bedriftene jobbe med å få ned fravær og frafall. For å få tilgang til midlene, må bedriftene også forplikte seg på ulike måter.
I den nye avtalen gjøres tiltakene mer bransjespesifikke for å bedre fange opp forskjellene mellom ulike sektorer og yrker. Fram til i dag har privat sektor hatt en mye større nedgang i sykefraværet enn i offentlig sektor.
Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, sier det har vært viktig for kommunesektoren at en ny avtale i større grad anerkjenner ulikhetene i arbeidslivet.
– For KS har det vært viktig å få dette perspektivet på plass. Særlig når kvinnedominerte yrker med mye deltid skal sammenlignes med mannsdominerte bransjer. Det gjør at vi føler vi at vi kan sammenlignes på en mer rettferdig sett opp mot andre bransjer, sier Gangsø.
I den nye avtalen er det også en langt større satsing på forebygging. Blant annet settes det av 70 millioner kroner i 2019 og deretter 50 millioner kroner årlig til en ny arbeidsmiljøsatsing.
– Forskning har vist at det er mye av det bedriftene har gjort, som for eksempel gratis fruktkurv på jobb, trening i arbeidstiden og lignende, har hatt lite å si for å redusere fraværet. Det betyr ikke at de skal slutte med fruktkurv, men det må andre tiltak til, utdyper Hauglie overfor NTB.
LO-leder Hans Christian Gabrielsen fremhever fredningen av sykelønnen i fire nye år som et av de viktigste punktene for LO. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke er kritisk til fredning, men er fornøyd med at problemstillingen er åpen for debatt framover.
(©NTB)