Illustrajonsbilde. (Photo by Ed JONES / AFP)

Fra Wikipedia: Regime betyr styre, styresett eller styreform, men brukes ofte i negative sammenhenger, som for eksempel strengt eller hardt regime.

Når man leser aviser om dagen, kan man ikke unngå å legge merke til ordet regime. Vi leser daglig om Assad-regimet og Putin-regimet. Vi får inntrykk av at de som lever i disse landene har det veldig mye tøffere i sin omgang med myndighetene, i forhold til oss, som lever under såkalt demokratisk styre. I frihet.

Her i Norge blir vi fortalt at vi er veldig heldige som får lov til å leve i et sånt flott demokrati. Det er så flott at vi ønsker å bidra til at flere land også kan få føle gleden av å være en deltaker i et ekte demokrati. Sånn har vi blitt et krigsland. Vi har bombet i stykker Libya for at libyerne skulle få muligheten til å skjønne ekte frihet.

Vi i den vestlige verden er de gode, som befrir land etter land med bombene våre.

Vi må av og til bryte med folkeretten for å spre frihet, men ryktene forteller oss at i Assad-regimet og i Putins regime, blir barna hjernevasket allerede i skolealder. Forkastelig. Det krever handling.

I demokratiet Norge, hørte vi aldri mer om Libya etter at frigjøringsoppdraget var utført. Sånn fungerer ekte demokrati. Man får bare høyst nødvendig informasjon, og må bare gjette oss til at Libyerne sender takkebrev til Jonas Gahr Støre minst en gang i året, kanskje nå med jul. Nå som de nyter friheten sin.

I et demokrati med reell frihet holder man alltid korrekt fartsgrense, tar på bilbelte, har riktig last, hjelmen på osv. osv. Enda er det lov å sykle uten hjelm, men i demokratiet Norge er jeg skråsikker på at mange politikere leker med tanken om å få på plass klekkelige bøter for en slik halsbrekkende handling.

Vi hører sjelden om hvordan det står til inne i regimene. I et glimt presentert av en ny korrespondent i Moskva her om dagen, kunne jeg lese at fartsgrenser i Moskva var retningsgivende. At om det stod 60 km/t på et skilt, så hadde man full frihet til å kjøre i 80 km/t om forholdene tilsa det. Uten å få bot. Jøss, tenkte jeg, har de sunn fornuft vel bevart enda i disse regimene? Gjelder dette på flere områder?

De kan rett og slett ta en avgjørelse på egenhånd.

Vi vil ha regler roper vi i kor i frihetslandet Norge.

I demokratiet Norge ser alle barna Supernytt hver dag på skolen. Nord-Koreas Kim kunne ikke arrangert det bedre selv. Det eneste som mangler er en plakat ved siden av, med bilde av demokratiets hersker, enten det er Erna eller Jonas. Det blir det samme uansett. Det er jo ikke slik at det har noen betydning hva man stemmer i et demokrati.

Både USA og Norge har to partier som kan regjere, og de er egentlig identiske begge to. Men, sånt snakker man ikke høyt om i et demokrati. Sperregrensen er også innført i Norge for å preservere makten. Snedig sak.

På Supernytt dukker det opp mye rart. Barna mine kommer hjem og forteller om helter som har dødd. Som John McCain og George H.W. Bush. Nei, sier jeg, McCain har prøvd å starte 3. verdenskrig i 10 år nå, og har mot alle odds mislykkes. Og George H.W. står bak det meste av trøbbel vi kan lese om i utenrikspolitikken. Barna mine protesterer…

Ifølge mine barn som ser Supernytt, var Hillary Clinton verdens redning. Trump var verdens undergang. Jeg prøvde saklig å si at de nok ikke er verdens beste noen av dem, men Hillary er kjøpt og betalt av krigsmaskineriet i USA, og er derfor en pådriver for krig. Russland er hovedfienden, fordi en fiende som Russland genererer mye frykt, og dermed stor økning på verdens krigsbudsjett. Det ble for komplisert å blande inn Jens Stoltenberg i debatten med barna. Selv om jeg ønsket å fortelle dem at også han har viet livet sitt til at verdens skattepenger skal gå til mer krig og mindre velferd. Og at Jens bruker alle anledninger til å hisse opp stemningen. For å tilfredsstille de som lager våpen.

Det er mange som er kjøpt og betalt hadde jeg også lyst å fortelle dem, men jeg prøvde å holde meg til Hillary. Om Jens faktisk forstår at han er kjøpt og betalt, er noe jeg ønsker å diskutere med dem om noen år. For akkurat der er jeg veldig usikker. Kanskje ønsker han bare applaus?

Nå nylig gikk selveste Carl Ivar Hagen ut i nyhetsmediet RT og mente at vesten stod bak det meste av trøbbel i verden for tiden, ved å blande seg inn i andre land for å skape demokrati og frihet.

Carl Ivar påstod at Krim hadde mer eller mindre vært russisk i de siste 400 årene, og at det var helt naturlig at folket på Krim ville velge å være en del av Russland, når valget stod mellom en røverbande som hadde inntatt sjefsstolene i Ukraina, mot Putins Russland. Ikke nok med det, det hadde vært folkeavstemning på Krim, og over 90% hadde stemt i favør Russland.

Demokratiene som jobber for friheten til verden er veldig tydelige der. Man ikke kan stole på folkeavstemninger. Hva vet vel folket om sitt eget beste? Bare se mot Brexit, Trump og Finnmark!

Fæl type han Putin, sier demokratiene i vesten, som nettopp har brutt all folkerett i Libya og som bryter folkeretten daglig i Syria. Kommer slike folkerettsbrudd tilsyne på Supernytt? Nei, sånn er det å leve i et skikkelig demokrati, med full frihet for individet. Man må evne å sile nyheter.

Vi må ta til takke med journalister av typen Øystein Bogen. Lønnet av Nato. Satt til å beskrive virkeligheten om Russland. Stort verre kan det vel ikke bli. Og hverken sjefene hans, eller Bogen selv, ser ut til å ha noen tanker rundt integritet og habilitet. Bunnen er nådd. Det er brød og sirkus.

Supernytt, Dagsrevyen og TV2 har blitt ensidig propaganda. Det belyses subjektivt i alle viktige saker. Helt på høyde, eller muligens over nivået til de verste regimer vi hører om. Men, vi lever heldigvis i et ekte vestlig demokrati. Vi lever ut friheten.

Husk å betale strømregningen. Og, om du ikke godtar den nye strømmåleren, blir det enten en saftig årlig bot, eller vi tar strømmen din og lar deg dø i mørket. Når det kommer til strøm gjelder det å betale eller dø. Men, vi lever heldigvis i et ekte vestlig demokrati. Vi lever ut friheten.

Følg alle reglene eller få bot. Følg alle rådene fra myndighetene så går det deg vel.

De passer på oss.

Til slutt en liten appell til norske journalist-studenter. Journalisten er våre øyne og ører på stedet, som skal rapportere det vedkommende ser og hører, fra begge parter, og absolutt ikke blande inn sine egne meninger. Klarer dere dette, og ikke lar dere kjøpe av en eller annen interesse- organisasjon, da har dere klart noe ingen andre har klart i de etablerte mediene i Norge. Å beholde egen integritet, på bekostning av penger, ære og status.

Leve friheten!