Tross dyp splittelse i en rød og en blå leir kan ikke KrF forvente å få mer enn partiet ellers ville fått i regjeringsforhandlingene, varsler statsministeren.
– Vi må forhandle basert på substans og på at fire partier kan leve med hovedresultatet til slutt. Det må vi ha respekt for fra alle partier, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.
– Det kan ikke være slik at selv om man er delt i spørsmål om hvorvidt man skal sitte i regjeringen eller ikke, får man mer eller mindre, forklarer hun.
Sonderingene er avsluttet, og rett over nyttår setter regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre seg ned til forhandlinger om en flertallsregjering med KrF.
Temaet sto sentralt da Solberg oppsummerte den politiske høsten torsdag.
Bakteppet for en mulig regjeringsutvidelse er en opprivende intern KrF-prosess. Den endte med at partiet, med 98 mot 90 stemmer og mot partilederens klare anbefaling, sa ja til å søke samarbeid med Solberg-regjeringen.
Underveis i prosessen ble forventningene om gjennomslag skrudd opp både på rød og blå side i KrF. Partiets sentralstyre og stortingsgruppe vedtok onsdag enstemmig å gå i forhandlinger, mens KrF-toppene kom med klare advarsler om at partiet ikke går i regjering for enhver pris.
– Utgangspunktet må være at et parti har sagt «ja» etter en prosess internt. Da må man gå for å gå inn i regjering. Så må vi forhandle basert på at de fire partiene skal ha gjennomslag i viktige saker, sier Solberg.
– Det som alltid ligger i bunn, er de seks årene med budsjetter og avtaler, minner hun om.
Solberg kom samtidig med noen klare advarsler før forhandlingene.
– Vi må holde igjen på den offentlige pengebruken nå. Ellers truer vi den økonomiske oppgangen, sa hun i sin oppsummering.
Hensynet til kronekursen og konkurranseutsatt næringsliv legger begrensninger på utgiftssiden i forhandlingene, slår hun fast – vel vitende om at KrF har flere dyre reformer og tiltak på sin kravliste.
Ett av kravene er økt barnetrygd – et milliardtiltak som går på tvers av regjeringens satsing på mer målrettede tiltak mot lavinntektsfamilier.
Samtidig opplever Solberg at hun står sammen med høyresiden i KrF, som vant fram internt, i at man faktisk «står for gründerskap, bedrifter og at Distrikts-Norge skal leve av private bedrifter».
Så hva tror hun blir vanskeligst i forhandlingene?
– Det er de tradisjonelt vanskelige sakene på borgerlig side: Liberalisering kontra innstramming i innvandringspolitikken, pengebruk og avgifter.
Tross forhandlinger om flertallsregjering har 2018 vært et turbulent år for Solberg, med to statsrådsavganger, metoo-avsløringer og hard kritikk for svikt i arbeidet med sikkerhet og beredskap.
– Alle vet at det har vært en del politisk støy. Men på den politiske Richter-skalaen er det knapt registrerbart, særlig hvis vi sammenligner oss med verden rundt oss, sier Solberg.
Hun understreker at en ny regjering må fortsette arbeidet med å omstille norsk økonomi ved å kombinere økonomisk vekst med å redusere klimautslippene. Samtidig handler mye om å kvalifisere flere innvandrere, folk med hull i CV-en og med nedsatt funksjonsevne for arbeidslivet.
Solberg mener en eventuell borgerlig flertallsregjering vil ha gode muligheter for å bli gjenvalgt i 2021.
– Men vi vet også at gjenvalg ikke kommer av seg selv. Det krever hardt arbeid. Vi må fortsette å levere på løfter og ambisjoner.
(©NTB)