Mellomamerikanske asylsøkere som kommer til USA fra Mexico, må heretter vente i Mexico mens søknadene deres blir behandlet.
Den nye praksisen beskrives som et av president Donald Trumps mest markante grep i kampen for å endre amerikansk innvandringspolitikk.
USA og Mexico er blitt enige om tiltaket, som vil ha store konsekvenser for de mange tusener latinamerikanerne som den siste tiden har strømmet nordover mot grensa til USA.
– De vil ikke få mulighet til å forsvinne i USA, sa USAs minister for innenlandsk sikkerhet Kirstjen Nielsen på en pressekonferanse torsdag.
– Avtalen tillater også at vi kan hjelpe de som faktisk flykter fra forfølgelse, la hun til.
Kunngjøringen om tiltaket kom to dager etter at USA lovte 10,6 milliarder dollar i bistand til Mexico og Mellom-Amerika for å avhjelpe situasjonen og dempe interessen for å emigrere til USA.
Den nye innvandringspolitikken vil gjelde for innvandrere som ankommer grensepasseringer, samt dem som allerede har vært gjennom asylintervjuet, og de som har fått en dato ved immigrasjonsdomstolen.
Den omfatter imidlertid ikke barn som kommer til USA alene, eller mexicanske statsborgere som søker asyl i USA.
Det tar ofte flere år å få en asylsøknad behandlet i USA. Kritikere, blant dem flere advokater, mener den nye praksisen vil innebære stor fare for migrantene i de mexicanske grensebyene.
– Å gi dem mat og arbeidstillatelse beskytter dem ikke fra kartellene i krigssonene de vil bli sendt til. Hvis Mexico var i stand til å beskytte migrantene, ville de kunne beskyttet sine egne innbyggere først, noe de ikke klarer, sier Jennifer Harbury, advokat og menneskerettighetsaktivist.
Den mexicanske grensebyen Tijauan har erklært humanitær krise og ber FN om hjelp. Årsaken er at om lag 5.000 migranter fra Sentral-Amerika har ankommet byen i et forsøk på å ta seg til USA. Det har ført til press på infrastrukturen, og ifølge ordfører Juan Manuel Gastelum har byen verken plass eller penger til å huse migrantene.
– Avtalen er et grovt brudd på internasjonal rett, er i strid med amerikansk lovgiving vedtatt i Kongressen og er et kaldt svar til familier og individer som flykter for livet, sier Margaret Huang, administrerende direktør i Amnesty International.
Nær 100.000 migranter ble i oktober og november stanset ved USAs grense til Mexico. Rundt halvparten av dem var familier med barn, ifølge statistikk fra USAs grensemyndigheter.
Selv om antallet migranter som krysser grensen ulovlig har sunket siden 1990-tallet og tidlig 2000-tallet, har amerikanske myndigheter de siste årene måtte håndtere stadig flere barn som enten reiser alene eller med familie.
(©NTB)