Helg Lurås spurte i et innlegg på torsdag om når «Når kommer fordømmelsene av islam?». De kommer ikke Helge, ikke fra hverken Erna eller Støre. Ja selv Siv er forsiktig og lar heller Sylvi uttale seg om slike vanskelige spørsmål, og da kommer det også i mer spredte støt enn det vi kunne ønsket.
Ikke minst er en dyptpløyende kritikk av islam viktig for vårt samfunn, ikke minst m.h.p. opprettholdelsen de demokratiske institusjoner som også vår regjering er helt avhengig av. Ja selv Støre er avhengig av at demokratiet fungerer, men det virker de alle å ta for gitt.
Men, demokratiet er i ferd med å gi etter for islam på alle områder fra halalsertifisering til hyppigere bilbranner og nå også bestialske drap på helt uskyldige jenter, kun fordi de var hvite og jenter. Det er den ypperste form for rasisme vi nå opplever og den må være tung å bære for både Erna og Støre. De har gjennom fortielsen av islams vesen, ført en vår tids «appeasment» politikk som speiler Chamberlains hjelpeløshet overfor Hitler i 1939. De har påtatt seg et medansvar for det som nå skjedde i Marokko!
Historien er i ferd med å gjenta seg, men i en form de ikke klarer å gripe. Erna forsøker å gjøre Høyre til et moderne arbeiderparti som skal tiltrekke seg velgere fra Ap, noe hun virker å lykkes med, men hun har mistet konservatismen og relasjonen til demokratiets grunnverdier som ytringsfriheten på veien. Dermed har hun intet «kompass» som kan hjelpe henne når det nå blåser opp til storm etter griseriet i Marokko. Hun viser at hun famler når hun kan gå ut å hevde i BT: «For tidlig å fastslå at dobbeltdrapet var en terroraksjon». Hun bør i det minste gi noen «rådgivere» sparken.
Men venstresiden er ikke bedre selv om den tror det om seg selv. Det er nettopp dette som dens største problem, den tar det for gitt at den er moralsk overlegen høyresiden. Denne selvdyrkelse bringer nærmest fascistiske holdninger til dagen i det mange der anser seg hevet over Norsk lov. Selv SU oppfordret nylig uten problem at noen demonstranter utenfor Stortinget skulle bankes.
Denne selvforherligelse materialiserte seg under og etter at kampen mot kirken var vunnet på 1980 tallet. Nå ansettes det røde biskoper som hevder påstanden at kristendom og islam er det samme. Hatet mot den vestlige sivilisasjon dyrkes dermed av sentrale skikkelser både på Stortinget, i organisasjonene og i DNK, og det er dette hatet mot vesten som fremmer islam.
Ingen av disse fremtredende personene ønsker å praktisere islam, men de hater den vestlige sivilisasjon så sterkt at det trekker fram islam som en representativ kultur for kulturene imperialismen undertrykte. De lukker samtidig øynene for at islam selv er en undertrykkende kultur som vil bli særdeles bestialsk om den er utemmet. Griseriet i Marokko er bare ett av mange bevis på dette!
Dessverre Helge så vil ikke drapene i Marokko spille noen som helst rolle for våre ledende politikere. De vil fortsatt være fullstendig hjelpeløse og handlingslammete overfor islam så lenge de ikke våger å konfrontere islam. Drapene og voldtektene vil bli flere og mer omfattende også i Norge, ikke bare i Sverige, Tyskland og Frankrike. Men, heldigvis ligger vi etter disse landene i denne selvutslettende politiske linje. Vi snur ikke før borgerkrigen i Frankrike blir et faktum, og da kan det fort bli hårete også her.
Som Churchill skrev til Lord Moyne i 1939: «… the Government, in the Czechoslovakia case, was faced with a choice between «war and shame» and that having chosen shame would later get war on less favourable terms». Paralellen er slående!