Den siste tidens opphetede debatt om raser kontra folkegrupper og definisjonen av rasisme som en følge av Store Norske Leksikon sin fornying av sine artikler om disse emnene, har vist med all tydelighet at sterke grupper i norsk offentlighet har som agenda å tviholde på et menneskesyn, der det overhodet ikke finnes fellestrekk for store grupper av mennesker, men utelukkende ulikheter på individplan.
I lys av den siste bestialske og grufulle nedslaktingen av to nordiske kvinner i Marokko, synes jeg spørsmålet begynner å bli mer og mer påtrengende: Er det ikke på tide vi erkjenner og ser i øynene at det faktisk er noen meget åpenbare forskjeller på mennesker på gruppenivå om vi sammenligner for eksempel etniske nordmenn med særlig muslimske folkegrupper i uutviklede, primitive land i Midt-Østen og Afrika?
Begynner det ikke å bli på tide at vi setter sammen all den statistikk som finnes om hvordan svært grove, bestialske og primitive handlingene utføres først og fremst av mennesker fra bestemte deler av verden, og sjelden av etniske europeere eller nordmenn? De av oss som følger med i andre medier enn utelukkende de norske MSM-mediene, vi vet at det pågår grusomheter i alle europeiske land, begått av innvandrere, som er grovt underrapportert i MSM-mediene.
Man må anta at de ikke våger å rapportere om hva som egentlig skjer av grooming, overfallsvoldtekter, massevoldtekter, grove krenkelser og trakassering av etniske europeere fra innvandrere og i særdeleshet av muslimer, for om det norske folk virkelig kjente til det enorme antallet av disse overgrepene, så ville man få reaksjoner som ville kunne ødelegge den felles agendaen til mediene og norske politikere – nemlig å overbevise oss om at alle mennesker i verden er akkurat som oss uansett opprinnelse, utdanning, slektsarv osv.
Norske antirasister og norske medier og politikere bruker en voldsom energi på å sette fokus utelukkende på tilfeller av ufin behandling av innvandrere fra etniske nordmenn eller det norske samfunnet. Den motsatte rasismen og undergravingen av det norske samfunnet, er man fullstendig uinteressert i. Det rapporteres kun meget ugjerne om reelle tall for økende tendens av uønsket adferd og om undertrykking og kriminell adferd fra innvandrere. Og når man rapporterer om det, settes det så godt som aldri inn i en større sammenheng, men man anser utelukkende gjerningsmenn som enkeltindivider, og nekter å innse at det faktisk er et påfallende mønster, som mennesker uten fordommer ser så tydelig at det er nærmest latterlig at det ikke er større interesse for dette i mediene.
Men norske MSM-medier ser det åpenbart ikke som sin oppgave å granske virkeligheten og forsøke å se åpenbare mønstre og sammenhenger i hendelser, men anser seg som viktige medspillere med norske MSM-politikere som har en agenda de ønsker å gjennomføre, og den vil de gjennomføre koste hva det koste vil.
Om det påfører det norske samfunnet utgifter i hundre milliarder klassen, om det medfører at etnisk norske jenter utsettes for grove voldtekter og etniske nordmenn stadig blir i mindretall i visse bydeler og opplever trakassering og mobbing fra innvandrerungdom, så har dette ingen interesse for de politisk korrekte. De tviholder på sin oppfatning om at det utelukkende er ytre høyre, ekstreme høyrepopulister og rasister som svartmaler virkeligheten, mens den egentlige virkeligheten er den drømmeverdenen av multikultur som politikerne flest innbiller seg eksisterer.
Det ytterst problematiske er at disse «gode menneskene» nekter å se i øynene at det faktisk er de selv som er virkelighetsfjerne og som skjønnmaler virkeligheten, mens det er de «onde høyrepopulistene» som faktisk ser virkeligheten i øynene. Og begynner det ikke å bli på tide at vi våger å se i øynene at det faktisk finnes en sammenheng mellom samfunnets utviklingsnivå og enkeltmennesket som lever i samfunnet sitt utviklingsnivå? Norske ungdommer blir født av norske foreldre som har vært gjennom en enorm samfunnsutvikling i humanitær retning gjennom flere århundrer.
Vi podes inn fra barndommen av at andre mennesker har samme verdi som oss selv, de har samme rett til å ytre sine meninger og til sin tro og norsk ungdom har generelt meget høy utdanning og må sies å være særdeles humant innstilt. Dette er IKKE tilfelle når det gjelder mange uutviklede samfunn, der utdanningsnivået er svært lavt, demokrati eksisterer ikke, autoritære og diktatoriske ideer råder og legger man til at det foregår grov undertrykking av kvinner og barn, så sier det seg vel egentlig selv, at dette må da også det enkelte individ bære preget av? Er det svært sannsynlig, slik de ekstreme antirasistene hevder, at det utelukkende eksisterer ulikheter på individnivå, når ungdommen i de høyt utviklede landene flaskes opp med dyp respekt for både kvinner, menn og barn og for religionsfrihet og ytringsfrihet, mens ungdom fra de uutviklede landene i stor grad podes inn med autoritært, udemokratisk tankegods, med kvinneforakt, forakt for annerledes tenkende mennesker og av andre religioner?
Kan vi forvente at ungdom som lærer at vantro bør drepes og skjæres hodet av og ungdom som lærer at alle religioner er likeverdige skal ha det samme menneskesynet og den samme toleransen overfor andre menneskers religion? Sier det seg ikke selv at mennesket er dypt påvirket av det samfunnet de vokser opp i?
Men nei, da, dette avvises av sterke krefter i Norge som rasisme. Men det aller meste tyder på at det overhodet ikke er rasisme, men en helt korrekt oppfatning av virkeligheten. Det bør være innlysende at dersom idealene for menn i en folkegruppe er den autoritære, dominerende og aggressive mannen som krever å få tilfredsstilt sine behov, så vil dette bli idealet også til svært mange av de unge mennene, og de vil i stor grad gjøre sine forfedres idealer til sine egne.
Og gutter som vokser opp og ser maskulin brutalitet på nært hold og lærer at empati er en svakhet som bare kvinner og barn skal føle og at kvinners rolle er å tilfredsstille mannen, vil selvsagt bli et lett bytte for en ideologi eller religion som har som ideal at vantro skal krenkes, maltrakteres og drepes. Det synes åpenbart at en form for forskrullet og brutalisert maskulinitet totalt dominerer samfunn der det praktiseres æresdrap, blodhevn, flergifte, barneekteskap, kjønnslemlesting, brutale sharialover som steining, avkapping av hender, dødsstraff for frafalne og homofile osv. Dette er neppe ideene til omsorgsfulle og kjærlige mødre med omsorg for sine barn, men umenneskelig brutalitet fra en mannskultur som sitter med all makt og kan utøve den vilkårlig ved å drepe kun på grunnlag av andre menns påstander, mens kvinners ord er verdiløse.
Om en mann som rendyrker en aggressiv brutalitet og som utøver denne ved å kappe av hoder, hogge av hender og steine ihjel mennesker gjennom et langt liv, også gir denne mentaliteten i arv til sine sønner, er hittil uvisst, men burde kanskje være et område som forskningen burde interessere seg for? Ikke med grunnlag i at enkelte folkegrupper har som egenskap å være brutale, men fordi man kanskje burde utforske om slik aggresjon og brutalitet kan vise seg å være arvelig.
Som sagt: Vi vet ikke, og hittil har det ikke vært politisk mulig å forske i slike problemstillinger, fordi de massivt avvises og regnes som grov rasisme. Men den forskeren som har som mål å undersøke virkeligheten og finne de riktige sammenhengene vil kanskje komme en gang i fremtiden. Imens må vi leve med at antirasistene krever at vi heller bør fornekte virkeligheten enn å se sannheten i øynene. Men ett er sikkert: Om det medfører riktighet at vi mennesker i større grad enn vi hittil har trodd gir våre egenskaper videre i arv til våre barn, påligger det ethvert individ å leve etter etisk høye prinsipper, hva enten det gis videre som psykisk og kulturell påvirkning eller som arv. Det er faktisk mye innen nyere forskning som tyder på at langt mer kan nedarves, og ikke kun gjennom de hittil kjente genene, men gjennom hittil uoppdaget arvemateriale. Og for å si det slik: Mer en enn gang har jeg sett gjennom mine 40 år som lærer at aggressive gutter ofte har en aggressiv far. Men det er selvsagt ikke noe bevis.
Faktum er i hvert fall utvilsomt at den volden som i de siste årene har vært utført av islamister både i Europa og nå sist i Marokko, er av en slik brutalitet at det er vanskelig å forstå at noen kan utøve så bestialske handlinger. Jeg tør påstå, at du aldri i verden ville fått en gruppe etnisk norske menn til å utføre slike bestialske og barbariske handlinger som den de fire marokkanske mennene har utført mot to fullkomment uskyldige nordiske kvinner. Drapene minner mest av alt om slaktingen av dyr, og i mediene er det da også opplyst at den ene morderen var en uutdannet gjeter. Handlingene vitner om en total mangel om respekt for andres menneskeverd, en grufull forakt for vantro og for kvinner og en skremmende mangel på menneskelige verdier.
Er det ikke på tide at vi innser at uutviklede, primitive land, bebos av for en stor grad uutviklede, primitive mennesker? Og for å slippe et hav av rasismeanklager, la meg få understreke at jeg ikke mener at noe av dette er rasebetinget, at det ikke er uforanderlig, men at det er tale om et utviklingsnivå.
Disse landene vil sannsynligvis også gjennom århundrene utvikle seg i human retning og vil etter hvert kunne nå oss, men deres innbyggere burde heller bo i det landet de er tilpasset til enn å bli mottatt i høyt utviklede utdannings- og industriland der de overhodet ikke passer inn. Noen klarer seg godt i sitt nye hjemland, for de individuelle forskjellene er store, men statistisk sett medfører den store innvandringen fra uutviklede land, mer kriminalitet, mer vold og flere overfallsvoldtekter og massevoldtekter.
Og dessverre viser tall fra SSB at det er utrolig vanskelig å komme i arbeid for svært mange innvandrere, og innen flere grupper, kan det ikke være tvil om at kvinnene overhodet ikke har intensjon om å arbeide, men er hjemmeværende av religiøse og kulturelle årsaker. Det medfører et liv i fattigdom, som altså er selvvalgt. Kort sagt er den store innvandringen en gigantisk belastning for Europa og Norge.