I et debattinnlegg i Göteborgs-Posten problematiserer den svenske statsviteren Magnus Norell det faktum at det finnes et gap mellom svensk og annen europeisk terrorlovgivning, der lovverket i andre EU-land fremstår som betydelig strengere enn det svenske.
Norell beklager seg over at det ikke er noen ting som tyder på at en eventuell ny regjering ledet av Socialdemokraterna kommer til å skjerpe dette lovverket. Statsviteren mener at det finnes historiske årsaker som gjør at svenskene later til å være mer tafatte i kampen mot terror og voldelige ideologier enn andre europeere.
De syriske kurdernes forsvarsstyrker YPG kunne i oktober meddele at de holdt 900 tidligere IS-soldater som fanger, etter en årlig økning på 500 fanger. Ifølge Norell bærer denne meddelelsen fra de syriske kurderne preg av frustrasjon over at europeiske land ofte nekter å ta imot disse fremmedkrigerne, selv om de har europeiske statsborgerskap.
– I bunnen ligger naturligvis en redsel for at bevis ikke skal holde for å få fellende dommer — i både England og Canada har påtalemyndighetene advart for dette offentlig — og at individer som har slåss for IS følgelig kommer til å gå frie. Ettersom det ikke finnes noen større tegn på at disse individene har endret oppfattelse, kan de definitivt utgjøre en fortsatt trussel mot de samfunnene de returnerer til, skriver Norell i sitt meningsinnlegg.
Statsviteren påpeker at det finnes et gap mellom svensk og annen europeisk terrorlovgivning. Sverige har lavere straffesatser, samt andre kriterier for bevisførsel, der samrøre med terrororganisasjoner ikke nødvendigvis leder til tiltale eller dom. Trass i dette skriver Norell at Sverige har «dratt seg» for å skjerpe lovgivningen. Dette mener han kommer av at regjeringspartiet Socialdemokraterna ønsker å tekkes særorganisasjoner.
– Det her henger sammen med den kritikken mot alle former for innstramninger og økt fokus på nettopp terrorlovgivning fra organisasjoner som står nære Socialdemokraterna, som for eksempel Ibn Rushd og Tro & Solidaritet. Fra den siden har det blitt rettet hard kritikk mot alle forsøk på å harmonisere svensk lovgivning med andre EU-land. Ingenting tyder heller på at en ny S-ledet regjering kommer til å endre denne politikken, skriver Norell.
Han vedgår at det til slutt kom en lov mot såkalte «terrorreiser», men at denne stort sett ikke har fått særlig store konsekvenser, kun ved et fåtall tilfeller. Norell påpeker at en del individer som returnerer til Sverige knapt trenger å frykte å stå til svars for sine handlinger.
Svenskenes tafatthet overfor fremmedkrigere og terrorister i dag finner man igjen i landets håndtering av hjemvendte SS-soldater etter andre verdenskrig, mener Norell. Om lag 200 svensker ble under krigen med i SS. Også disse krigsforbryterne skal ha sluppet billig unna, og i den grad de ble straffet så var det fremst for å forlatt landet illegalt eller avvik fra militærtjenesten.
– Ingen merkbare straffer ble avsagt fordi de frivillig hadde deltatt i en organisasjon som i Nürembergrettsakene ble erklært som en krigsforbryterorganisasjon, påpeker Norell.
Avslutningsvis skriver statsviteren at det å fortrenge og gå videre later til å være den foretrukne strategien i Sverige, og at dette inntrykket forsterkes når det foreslås av svenske politikere at man skal hjelpe fremmedkrigerne med bolig og jobb.
– At mange utenfor Sverige, særlig våre EU-naboer, er misfornøyde med den hittil førte svenske politikken overfor terrorisme og voldelige ideologier er, sett i lys av dette, ikke spesielt overraskende.