Aftenposten hadde i dag en artikkel om Ytringsfrihetsforbundet. Der fikk undertegnede for så vidt komme greit til orde selv om de som forventet prøver å assosiere YFO med «innvandringskritikk». Men utdraget NTB velger å fokusere på er langt mer tendensiøst. NTB tar ukritisk for seg Anine Kierulfs underlige fortolkning av hva YFO står for. Det er mulig den ellers eminente juristen Kierulf ikke klarer å se de paradoksene etableringen av Ytringsfrihetsforbundet er med å bringe opp i dagen.
– YFO fremstår litt pussig i et ytringsfrihetsperspektiv: Det skal beskytte én type ytringer – kritikk av ikke-vestlig kultur – mot det ubehag man kan føle når ens kritikk møtes av motytringer. Det er omtrent det motsatte av begrunnelsen for ytringsfrihet. At sannhetssøken og demokrati best oppnås gjennom friest mulig meningsbrytning, sier Kierulf.
Kommentar
Norske hatytringslover blir brukt for å legge begrensninger på kritikk av stadig flere tankebygninger, ikke minst religioner. Samtidig er religioner innflytelsesrike politiske faktorer som må diskuteres i et demokrati. Og med en slik lovgiving og stadig påheng av fordømmelser mot religions- og livssynskritikk i det offentlige rom, vil mennesker som er kritiske til disse religionene og ideologiene få sin ytringsfrihet begrenset. Hatytringslovene er dermed med å nettopp diskriminere mot visse ideer, tanker og livssyn, selv om lovenes formål tilsynelatende er å beskytte mot diskriminering.
Senest i dag kommer nyheten om at FN pålegger Norge ytterligere tiltak mot såkalt «hatkrim»:
– FNs rasediskrimineringskomité skriver i en rapport at de anerkjenner arbeidet til Oslopolitiets hatkrimgruppe, men uttrykker bekymring over at «lignende grupper ikke eksisterer i de andre politidistriktene i landet», skriver NTB.
Komiteen anbefaler at man har hatkrimenheter over hele landet, slik som den i hovedstaden. I tillegg etterspør de en mer detaljert statistikk over klager, saker og dommer som gjelder hatkriminalitet. De anbefaler at Norge etablerer en nasjonal, koordinerende enhet mot hatkrim, heter det videre.
Enda flere politienheter i Norge som skal forfølge folk på bakgrunn av deres ytringer, med andre ord.
Etableringen av Ytringsfrihetsforbundet (YFO) er en måte å få frem disse paradoksene hva gjelder ytringsfrihet og hatytringslover på. For YFO vil med godkjennelse som livssynssamfunn nettopp også få gjort det straffbart å utsette noen av våre medlemmer for:
§ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
Herfra er det i så fall to veier: Enten at det problematiske ved utvidelsen av hatytringslovene blir tatt opp til fornyet debatt, eller at også den demokratiske arenaen gjøres rettferdig ved at alle mennesker og livssyn i samfunnet gjøres til gjenstand for den samme beskyttelse.
Og nettopp denne debatten kommer Ytringsforbundets lansering til å presse frem i offentligheten. Etableringen av Ytringsfrihetsforbundet har altså i høyeste grad noe med ytringsfriheten å gjøre, og hvis jurist Anine Kierulf tenker etter, vil hun trolig forstå det selv.
Vi legger selvfølgelig også merke til at både Aftenposten og i særdeleshet NTB prøver å gjøre «innvandringskritikk» til noe de kan assosierer Ytringsfrihetsforbundet med. Her gjøres hva de kan for å stigmatisere og brunbeise dette initiativet. Men vårt initiativ er langt mer prinsipielt og tematisk mer omfattende enn skepsis til masseinnvandring. I hovedsak kan man bruke begrepet «realisme» og sunn fornuft til det livssynet vårt faktisk dreier seg om. For i Norge og i Vesten for øvrig har man i stadig økende grad forlatt realisme til fordel for politiske korrekte utopier med sosialistisk basis. Realismen blir samtidig forhånet og feilrepresentert.
At vi ved etableringen av Ytringsfrihetsforbundet tar våre motstanderes egne udemokratiske og ytringsfrihetsbegrensende metoder i bruk mot dem, er bare en dyd av nødvendighet. Her må ironi, paradokser og humor tas i bruk.
Vi regner ikke med noen enkel vei fremover for Ytringsfrihetsforbundet. Men gjennom kritikk og motstand vil det også bli klarere hva vår og våre medlemmers posisjon faktisk er. Dette er en dynamisk prosess. Det er ikke nødvendigvis et statisk livssyn full av udiskutable dogmer.
Meld deg inn her og støtt kampen for ytringsfrihet og liberale vestlige verdier basert på sunn fornuft og realisme. Du kan bli ordinært medlem, men også støttemedlem og beholde ditt medlemskap i andre tros- eller livssynssamfunn.