Venstre-leder Trine Skei Grande feller en hard dom over egen innsats i 2018. Hun tror det blir vanskeligst å bli enig med KrF om abort og med Frp om avgifter.
Det skulle bli året som løftet Venstre på trygg avstand fra sperregrensen, men ble i stedet et år preget av uro og svake meningsmålinger.
– Ansvaret for Venstres oppslutning har jeg ikke behov for å delegere til noen andre. Det er alltid sjefen som har det, sier Grande til NTB.
– Jeg har ikke gjort en god nok jobb når vi ser på meningsmålingene, det er det ingen tvil om. Jeg må bli dyktigere til å kommunisere politikken utad og til å fortelle hva som er Venstres rolle fremover.
– Har det slått deg at du kanskje ikke er riktig person til å lede partiet?
– Hvis jeg hadde ment at jeg ikke burde ledet Venstre, hadde ikke jeg ledet Venstre. Akkurat nå er jeg best. Når jeg ikke lenger er det, er det noen andre som er det, sier Grande.
– Vi må vise fram sakene vi får gjennomslag for, og vise hva som er Venstres jobb i regjeringen. At vi skal rigge denne regjeringen til å takle klimautfordringen med å snu norsk økonomi.
Venstre har gjennom året gjerne villet snakke om sine «blanke gjennomslag»: Vern av sårbare, men oljerike områder i nord, gratis kjernetid i barnehagen, tredeling av foreldrepermisjonen, avvikling av pelsdyrnæringen, elleve måneders studiestøtte og vern av 40 truede skogområder.
I stedet er det blitt mye støy, både internt og utad.
Partiets landsmøte i vår ble dominert av spekulasjoner om hva som skjedde under en mye omtalt bryllupsfest Grande deltok på i Trøndelag for ti år siden. Partifellen Abid Raja bidro ikke til å roe gemyttene da han ba Grande «snakke ut» om saken, et utspill han senere har tatt selvkritikk for.
I høst havnet det første statsbudsjettet Venstre med stolthet hadde vært med på å lage fra starten, i skyggen av KrFs interne prosess.
Og i desember havnet Grande og Raja igjen i søkelyset, da etter at Grande i andres påhør skjelte ut Raja. De to har senere skværet opp.
Alle problemer til tross: Over nyttår setter Grande seg igjen til forhandlingsbordet, nå med mål om å innlemme KrF i en flertallsregjering. Hun peker på abort som det vanskeligste spørsmålet å bli enig med KrF om.
– Hele abortområdet er kjempevanskelig for Venstre, sier Grande.
Venstre steiler særlig over KrF-kravet om å reforhandle paragraf 2c, som åpner for senabort etter tolvte uke når det er fare for barnets liv.
– Jeg ser ikke for meg at Venstre noen gang kan være med på endringer av 2c. Venstre ønsker å styrke kvinners rettigheter, ikke svekke dem.
Samtidig ber hun KrF innse at Norge skal gjennom en stor omstilling og advarer partiet mot å tro at økt skatt og en tyngre offentlig sektor er veien å gå for å skape nye jobber. KrF vil finansiere økt barnetrygd og andre velferdstiltak med milliarder i økte skatter og avgifter.
En krangel om bilavgifter mellom Venstre og Frp holdt på å sette hele regjeringen på spill høsten 2016.
– En av de vanskeligste tingene mellom oss er avgiftspolitikken. Men vi har funnet en balansegang som handler om at vi skal gjøre de grønne tingene billigere. Det er en politikk som fungerer, sier Grande.
Frp har imidlertid den siste tiden angrepet elbilfordelene.
– Vanligvis er det ikke så vanskelig å få Frp med på avgiftskutt. Jeg prøver hele tiden å fortelle dem at vi egentlig er på samme lag, sier Grande og ler.
Hun erkjenner også en «vanskelig balansegang» på hele innvandringsfeltet i forholdet til Frp.
– Vi har vært med på noen innstramminger, mot at det har blitt lettere for barna.
Grande sier hun er «veldig fornøyd» med at Norge i 2019 skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger – «når antallet asylsøkere går ned, går antallet kvoteflyktninger opp.»
(©NTB)