I følge politikerne er hensikten med skolesystemet å gi alle muligheten til å tilegne seg kompetanse som gjør dem attraktive i arbeidslivet. Til tross for dette kan vi se klare tegn på at utdanningssektoren er konstruert på en måte som unødig selekterer bort individ. Som fører dem inn i et liv av arbeidsløshet og resulterende sosiale problem.
De glemte på yrkesfag
Tall fra SSB viser at så få som 60 prosent av elever som starter på yrkesfag har fullført utdanningen etter 5 år. Noen greier ikke det faglige, noen avslutter studiet fordi de ikke ønsker å ta videregående utdanning og noen bytter studie slik at de ikke greier å fullføre på 5 år.
Det mest utslagsgivende er etter de tallene jeg leser, at de rett og slett ikke har muligheten til å fullføre. Under 70 prosent av de som søker en læreplass får det, for få lærlingeplasser blir tilbydd i markedet. I hovedsak tilbyr bedrifter læreplasser når de har behov for å rekruttere (se side 34). I dag trenger de færreste bedrifter å bekymre seg for dette. Siden de kan hente godt kvalifisert og billig arbeidskraft fra utlandet. Et annen utfordring er at ungdommen ofte bor på feil steder enn bedriftene som tilbyr læreplasser. En må spørre seg om ordningen med fagbrev og læreplasser overhode er realistisk i dagens marked.
For elevene som ikke får en læreplass har de en mulighet, de må ta påbygg til generell studiekompetanse. Disse møter ofte på en ny vegg, det er for få studieplasser og for høyt snitt for å komme inn. De møter altså på to låste dører og kan ikke tilegne seg en utdanning.
Disse blir en glemt klasse, uten ordentlige muligheter til å få seg en kompetanse. Få på Stortinget har tatt yrkesfag og kjenner sannsynligvis ikke til de utfordringene ungdommen kan møte.
Under Thorbjørn Røe Isaksen som kunnskapsminister bestemte de seg for å gi alle som har fullført fagbrev retten til studiekompetanse. De som ikke har bruk for det får retten, men de som trenger retten, får det ikke. Han skal derimot ha kreditt for å tette gapet mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående utdanning. Et annet merkverdig problem en kunne møte for noen år siden.
De som utvikler seg sakte
Vi kjenner alle til individ vi hadde mindre respekt for som unge, men etter hvert som tiden gikk, utviklet seg til noe svært godt. Det finnes individ som utvikler seg saktere og noen raskere. Det norske utdanningssystemet er ikke laget med tanke på de som er forbannet med sen utvikling.
Seleksjonskriteriene for å komme på studier i Norge er svært spesiell i internasjonal sammenheng. De fleste land bruker evne- og kunnskapstester når de selektere personer, slik som SAT i USA og Högskolaprovet i Sverige. De bruker også spesifikke tester for enkelte utdanningsretninger. Det gjør det mulig å fange opp kunnskapsøkning og bedring av evner etter personen er ferdig på videregående. I Norge er det (nesten) utelukkende karakterer som blir brukt. Du blir også straffet dersom du er over 21 år når du søker på et studie på en institusjon for høyere utdanning og dersom du ikke fullfører på ordinær tid. Jamfør ordningen med ordinær kvote og kvote for førstegangsvitnemål.
Noe jeg heller aldri har forstått er hvorfor myndighetene ønsker at ungdommen skal bestemme og avgjøre sin fremtid når de er 15-19 år gamle. Mye av dine muligheter blir lagt i valg av linje på videregående og hva du gjør der. Det er ikke en god politikk at barn blir selektert på denne måten.
Utdanningssektoren har en stor svakhet når en ikke tar høyde for og leggere til rette for forskjellig utviklingshastighet i befolkningen. Noe som i stor grad er biologisk betinget.
Konsekvensene for samfunnet
Å kaste bort potensiale er dyrt for samfunnet. Det reduserer det økonomiske potensiale i nasjonen og øker sosiale problem. Jeg har alltid synes det er rart at Norge i liten grad har hatt privat stiftede suksessfulle internasjonale selskaper. Sverige har mange og har mer eller mindre de samme institusjonene som Norge. Jeg tror en del av denne forskjellen stammer fra at Sverige har en bedre og mindre rigid utdanningssektor. Et skolesystem som gir deg flere sjanser, tar utgangspunkt i dine nåværende evner og kunnskap, gir deg retten til studiekompetanse, har ingen ordning med fagbrev/læreplasser og kaster ikke noen bort. Et system som gir alle muligheter.
Vi trenger en stor gjennomgang av hvordan utdanningssystemet vårt er organisert. Slik det er i dag, er ikke godt nok.