«Det er lenge siden ytterste venstre var alene om å være en del av Russlands og Kinas internasjonale nettverk.» Tygg litt på den.
Slik mistenkeliggjør Dagsavisens kommentator Hege Ulstein nå høyst legitime, fornuftige og moderate stemmer i den utenrikspolitiske debatten.
En brønnpisser var forfatteren Sigbjørn Hølmebakks bilde på stemplingen av opposisjonelle under den kalde krigen. Fredsaktivister og NATO-motstandere hadde ingen ærlig og oppriktig, egen overbevisning. De var kjøpt og betalt, og løp fiendens ærend. Noen riktig nok av pur naivitet.
Haakon Lie sitter visst fortsatt i veggene i Dagsavisen.
Til tross for at leserne har forduftet i flokk og følge, greier avisa fortsatt å hale inn ca. 30 millioner kroner i årlig statsstøtte. Det er ikke urimelig å kalle de gjenværende ansatte for (dyp)statsfunksjonærer.
Det er Carl I. Hagens utspill nylig om at Norge bør anerkjenne Krim som russisk territorium som Ulstein har satt i halsen. Men ikke bare det. Christian Tybring-Gjedde får gjennomgå fordi han, i likhet med Kåre Willoch, har tatt til orde for å lette på sanksjonene mot landet.
Sentrumsekstremisten Ulstein ser et urovekkende mønster:
«I andre europeiske og vestlige land kan vi se den samme tendensen: Putins Russland har en ganske høy stjerne i miljøer på ytre høyre fløy. Men det står ikke særlig bra til på motsatt side, heller. Bloggen til tidligere AKP (ml)-leder og kommunist Pål Steigan er ett eksempel. Den produserer en jevn strøm av russiskvennlige «nyheter».»
Folk som Pål Steigan og Carl I. Hagen kommer neppe til å falle hverandre om halsen med det første. Det må uansett være lov å mene at normale kontakter, avspenning og samarbeid er en fornuftig utenrikspolitisk kurs, uten at en behøver å bli slått i hartkorn med den ene eller andre.
Ulsteins eget alternativ er en hard linje og konfrontasjon. Hun er overbevist om at Russland manipulerer vestlige demokratiske valg over en lav sko ved hjelp av sleipe nettangrep, og vi må dessuten slutte å «krype» for Kina. Skjønner hun hvor hun plasserer seg i det politiske bildet?
Hun befinner seg i kretser der Donald Trump ikke er en helt når han trekker amerikanske soldater ut av Syria, eller inngår en avtale med Nord-Korea. Han er en sikkerhetstrussel. I forlengelsen av dette resonnementet ligger økt opprustning og evig krig.
Hege Ulstein er en ekstrem innvandringsliberalist med et anstrengt forhold til norske verdier, og hun synes det er helt greit at etniske nordmenn kommer i mindretall i eget land. Hennes sikkerhetspolitiske tenkning er i beste fall diffus.