Etter at USA annonserte tilbaketrekking av styrkene sine i Syria, har Norges toneangivende aviser reagert kraftig. Dette til tross for at militært nærvær i Syria er i klar strid med internasjonal lov.
19. desember i år annonserte Donald Trump, endelig, at amerikanske styrkers nærvær i Syria skulle avsluttes. Dette var en etterlengtet innfrielse av et av hans valgkampløfter om nettopp mindre amerikansk intervensjonisme, da spesielt i Syria. Under valgkampen sto Trump for et sterkt oppgjør med den neokonservative fraksjonen av det republikanske parti og ble rikelig belønnet av velgerne for dette.
After historic victories against ISIS, it’s time to bring our great young people home! pic.twitter.com/xoNjFzQFTp
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) December 19, 2018
Nå når løftet endelig er innfridd, har ikke bare amerikanske aviser – også de på venstresiden – men også norske reagert kraftig. Dagbladet, den gamle raddisavisen, legger seg på linje med George Bush og tordner på lederplass:
– En farligere verden
– Trumps julegaver til Taliban, Erdogan og IS.
Aftenposten er noe mer moderat i ordvalget, men ikke i innhold.
– Fra første stund har det vært klart at en farlig mann i 2016 ble valgt til USAs president.
[…]
– Forsvarsminister James Mattis, pensjonert general, har vært en viktig mann i arbeidet med å berolige USAs europeiske allierte. Så lenge USAs styrkebidrag til NATO forble høye og Mattis alltid var klar med forsikringer om amerikansk lojalitet, kunne de andre landene leve med Trumps utbrudd.
[…]
– Mattis trekker seg i en høflig formulert, men klar protest mot Trumps egenrådighet.
Ødelegger for kurderne
– Forsvarsministeren sendte brevet like etter at presidenten plutselig besluttet å trekke amerikanske styrker ut av Syria, noe som etterlater landet i hendene til den morderiske presidenten, Bashar al-Assad, samt Iran, Russland og Tyrkia.
Både Aftenposten og Dagbladet må sies å gå sterkt imot presidentens tilbaketrekning av amerikanske styrker, hvilket man må tolke som at begge avisene i bunn og grunn støtter amerikanernes nærvær.
Men det er en elefant i rommet, som ingen av disse to avisene nevner: USAs nærvær i Syria er soleklart i strid med internasjonal lov. Folkeretten tillater en annen stat å intervenere militært kun i tilfellet selvforsvar eller etter vedtak fra sikkerhetsrådet. Ingen av disse kriteriene er til stede i Syria. Bør man ikke da feire at USA trekker seg tilbake fra Syria og begynner å respektere folkeretten?
Hverken Dagbladet eller Aftenposten ser ut til vektlegge dette. Ja, denne åpenbare innsigelsen er ikke nevnt med et ord. Avisene ser ikke ut til å se på dette som et relevant spørsmål, langt mindre noe de trenger å imøtegå. Anser avisene folkeretten for å være så lite viktig?
Det hele er dobbelt opp bemerkelsesverdig da Dagbladet og Aftenposten ellers aldri har sett en internasjonal traktat de ikke liker. Under debatten om Marrakesh-avtalen nylig, samt ethvert regulativ fra EU, FN og i nesten alle andre politiske diskusjoner, har disse avisene brukt «internasjonale obligasjoner/avtaler/samarbeid» som et trylleformular; en besvergelse som ingen kan motsi eller trekke i tvil. Om noe er en internasjonal traktat eller forpliktelse kan kun en ekstremist være imot.
Trippelt forvirrende blir det når vi erindrer avisenes holdning til Irak-krigen. Irak-krigen var i strid med folkeretten, internasjonalt samarbeid og ikke minst god gammeldags forsiktighet. USA skulle ikke være verdens politimann, husker jeg det ble skrevet.
Men nå, når temaet er Syria, går de samme avisene inn for å ignorere folkeretten. Til tross for at dette er langt viktigere enn avtaler om flyktninger eller økonomi, ja det er selve retten som regulerer krig og fred. Selve grunnmuren i den moderne verdensorden forbigås uten et ord. Hvordan kan vi forklare dette?
Man kan prøve å lese konspirasjoner eller ondsinnethet inn i det. Selv vil jeg forklare det på en lettere måte, nemlig at den norske pressen stort sett kopierer den amerikanske. Enhver som følger amerikansk politikk vil legge merke til at norsk presse legger seg på nesten presis samme linje som Washington Post og New York Times, bare at de skriver det et par dager senere. Å lese AP og DB om amerikansk politikk er som å lese en oppsummering av hva WaPo og NYT skrev en uke før. Både WaPo og NYT har i det siste skrevet sterkt kritisk om tilbaketrekningen fra Syria, så DBs og APs ledere var derfor ganske forutsigbare og følger trenden. Hva som forårsaker dette er vanskelig å si. Det kan være konformitet eller personlig overbevisning, men selv holder jeg en knapp på latskap. Det er lettere å gjengi hva andre har sagt enn å komme på noe helt eget.
Det vil nok ikke ta lang tid før en ny politisk strid kommer opp, og disse avisene igjen vil begynne å messe om «internasjonale forpliktelser» eller sådan. Jeg vil be alle lesere om å minnes denne episoden, og minne dem på hvor lite internasjonale lover betydde for dem når det virkelig gjaldt.