Statsminister Erna Solberg gledet seg i Dagbladet 28. desember over at ledigheten i Norge «nå er den laveste siden finanskrisen».
Det er vel og bra, men dersom Erna hørte mindre på rådgiverne, spinndoktorene, tale- og artikkelskriverne og kommunikasjonstrategene sine, og i stedet søkte å redegjøre ærlig og oppriktig for hvordan det virkelig sto til med sysselsettingen i Norge etter at hun har sittet fem år med regjeringsmakten, kunne hun for eksempel ha sagt at;
Den totale arbeidsstyrken i Norge er på 2.827.000 personer. Av disse er hele 31,78% ansatt i offentlig sektor. Det er nesten dobbelt så mange som i OECD for øvrig og antakelig verdensrekord etter Nord-Korea. I tillegg er 6,2% sykemeldt. Det er også nesten dobbelt så mange som i OECD ellers. Det skal dessuten ikke så mye til for å bli regnet som en del av arbeidsstyrken, bare 1 time arbeid i uka!.
I OECD er i snitt 18,1% av den totale arbeidsstyrken ansatt i offentlig sektor. Forskjellen mellom Norge og OECD på 13,68%, representerer i realiteten en skjult oversysselsetting eller en betydelig ledighet som behendig er pakket vekk i en skjermet norsk offentlig sektor.
Dersom offentlig sektor i Norge hadde vært like effektiv som i de øvrige OECD-landene, ville imidlertid ytterligere 389.560 vært uten arbeid!
Ikke nok med det. Om Erna var ærlig kunne hun fortalt oss at andelen ansatte i det offentlige ikke går ned, men tvert imot stadig går opp. Siden hun og Siv kom til makten har den vokst med omkring 41.000 offentlige arbeidsplasser fra 30,33% i 2013 til 31,78% av arbeidsstyrken i 2018.
Hvor skal dette ende? Blir vi alle sammen ansatt av staten til slutt sånn som i Nord-Korea? Er det det som er planen Erna? Lovte ikke du og Siv under valgkampen at dere skulle effektivisere og reduser offentlig sektor og ikke øke den ytterligere?
Dette er jo ikke akkurat gratis heller! Denne oversysselsettingen har en merkostnad på anslagsvis rundt 200 milliarder kroner. Det er litt i underkant av de samlede overføringene fra Oljefondet på 232,5 milliarder i statsbudsjett for 2019 som totalt er på 1.410 milliarder kroner.
De offentlige tjenestene som leveres er åpenbart bedre enn i Nord-Korea (!) og muligens bedre enn snittet i OECD, uten at det finnes belegg for å påstå det. Men de offentlige tjenestene i Norge er langt fra dobbelt så gode som i OECD for øvrig.
Og du kan nok skryte av at Norge ifølge FN er verdens 2. lykkeligste land, og Siv kan skryte av at vi ifølge IMF er verdens 7. rikeste land. Men kan du eller Siv eller LO eller FAFO forklare hvordan det henger sammen at vi som vi som er så lykkelige og rike har 6.2% sykefravær som er nesten dobbelt så høyt sykefravær som resten av OECD-landene? OECD har et sykefravær på 3,5% av arbeidsstyrken.
Det høyere sykefraværet i Norge i forhold til de øvrige OECD-landene representerer hele 72.900 årsverk og koster en drøss med skattepenger!
Til tross for at det har vært mye forskning på det ekstremt høye sykefraværet i Norge, er det ikke noen som til dags dato har kunnet, eller turt, gi noen god forklaring på hvorfor vi er så syke i det rike lykkelandet Norge?
Vanlig sunt norsk bondevett skulle imidlertid tilsi at folk i verdens nest lykkeligste land ikke har mer vondt i ryggen mandag morgen enn folk i andre OECD-land, men er mer sykemeldt ikke av noen annen kryptisk grunn enn fordi de kan være mer sykemeldt. NAV-ordningene er enkelt og greit langt mer generøse i Norge enn tilsvarende i andre OECD-land.
Dersom Erna lyttet mindre til sleipe spinndoktorer, kunne hun til og med sagt at dersom vi ikke hadde hatt så mange oljepenger til å betale for en offentlig sektor som nesten er dobbelt så stor som i resten av OECD, og dersom NAV ikke var dobbelt så slepphendte med skattepengene våre og folk gikk på jobben selv om de var litt ugne mandag morgen så ville vi i realiteten manglet over 400.000 arbeidsplasser ved årsskiftet i Norge.
Vi ville hatt en arbeidsledighet på over 15%, nesten 3 ganger så høy som i resten av OECD, og ikke på 6% som riktig nok «er den laveste ledigheten siden finanskrisen», men som jo ikke akkurat er noe særlig å skryte av når det blir satt litt i perspektiv.
Dersom SSB i tillegg hadde hatt en mer realistisk og fornuftig definisjon av å være sysselsatt enn det å jobbe bare 1 time i uken, ville dette sett enda verre ut.
Så kan man selvfølgelig mene at det er bedre med en forvokst offentlig sektor og at folk blir hjemme når de er litt ugne etter en hard helg og at det er greit å pynte litt på ledighetsstatistikken. Men noen må jo betale gildet.
Og det må jo være lov å spørre om hva som skjer nå som oljeinntektene stagnerer og oljefondet etter hvert blir spist opp av en forvokst offentlig sektor, rause NAV-ordninger og en innvandring som legger beslag på en stadig større del av velferdskassa?
Noe må vike. Enten må vi kutte mer i velferdsstaten, eller så må du sparke flere hundre tusen ansatte i offentlig sektor eller så må du redusere innvandringen.
Eller er planen at de som allerede jobber skal jobbe mer og jobbe lenger og få mindre pensjon og dårligere velferdstjenester slik at innvandringen kan fortsette? Dine uttalelser den siste tiden kan tyde på det siste. Og hva mener Arbeiderpartiet og LO om det?
Det var kanskje dette du burde snakket om i oppsummeringen din ved nyttår, og ikke om at «arbeidsledigheten nå er lavere enn under finanskrisen for ti år siden».
Hva politikere sier, er en ting. Hva de ikke sier, er en annen ting.