The Turkish flag and an image of President of Turkey Recep Tayyip Erdogan are displayed during the opening ceremony of the Deaflympics at 19 Mayis Stadium in Samsun, Turkey on July 18, 2017. Samsun will host the Deaflympics 2017 between July 18-30 with 3105 participants from 97 countries in 21 different events. / AFP PHOTO / Adem ALTAN

På den noe mer kuriøse fronten rapporterer tyrkiske Hurriyet Daily News at en islamsk lærd har sagt at glattbarberte menn kan vekke «uanstendige tanker» hos andre menn. Uten skjegg kan de forveksles med kvinner.

Hans råd er: skaff deg et skjegg og bli en skikkelig mann.

-Menn bør la skjegget gro. En av de to kroppsdelene som separerer menn fra kvinner, er skjegget. Om du for eksempel ser en mann med langt hår, kan du tro han er en kvinne på litt avstand, dersom han ikke har skjegg. I våre dager kler kvinner og menn seg likt. Gud forby! Du kan bli besatt av uanstendige tanker, sier Bayarat

Bokstavtro islam er på fremmarsj i Recep Tayyip Erdogans Tyrkia, noe som har utløst anklager om at presidenten har intensjoner om å bygge et nytt tyrkisk, islamsk kalifat. Det kommer blant annet til uttrykk i skolepolitikken. Nå får kvinner bruke slør i skolen, noe som var forbudt inntil nylig, og leksjoner i evolusjonsteorien er tatt ut av pensum.

-Tyrkiske debatter om fromhet og beskjedenhet gjentar seg ofte. Erdogan erklærte i 2012 sin intensjon om å oppdra «troende generasjoner», og tidligere visestatsminister Bülent Arinç sa i 2014 at kvinner ikke bør le ute i offentligheten, sier Magdalena Kirchner ved Istanbul Policy Center til Newsweek.

Analyse

Det har pågått diskusjoner om den såkalte «islamiseringen» av Tyrkia under landets Erdogan-styrte periode siden 2003. I 2014 inviterte han lederne for Muslimbrødrene i Egypt til å slå seg ned i Tyrkia, også Hamas har vært velkomne. De første årene av krigen i Syria var det flere tegn til at tyrkiske myndigheter støttet opp om jihadistiske motstandsgrupper, og at de også tillot økonomisk samkvem med IS.

Abha Shankar skriver i The Atlantic at partiet til Erdogan – AKP – har til hensikt å «erstatte landets sekulære system med et islamistisk styre som vil kreve strengt religiøse påbud i det offentlige rom.» Fra og med valgene i 2015 økte «den religiøse symbolikken og retorikken merkbart,» skriver hun. Shankar går så langt som å sammenlikne Erdogans islamisering med de prosessene som den pakistanske generalen Zia ul-Haq gjennomførte fra 1977-88.

– I tilfellet med Pakistan var islamiseringen en del av den strategiske posisjoneringen både innenriks – og utenriks, noe enkelte mener også er tilfellet for Erdogan og Tyrkia. I Pakistan kom islamiseringen etter hvert ut av myndighetenes kontroll og har nå blitt et «beist man ikke har styring over». Tendenser i samme retning kan nok muligens også skje i Tyrkia, sier Resetts redaktør Helge Lurås, som i tidligere virke har beskjeftiget seg mye med Midtøsten og Sør-Asia.