Sps oppslutning på 12,5 prosent er en framgang på 0,9 prosentpoeng.
Mandatfordelingen gir 91 plasser til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. De tre ville dermed sikret seg et solid flertall på Stortinget.
Dagens regjeringspartier og KrF får til sammen 75 stortingsplasser, langt unna de 85 man må ha for å ha flertall. Årsaken er at både KrF og Venstre er under sperregrensen. Med henholdsvis 3,8 og 3,3 prosents oppslutning er de to partiene mindre enn Rødt som får 3,9 prosent.
Valgforsker Bernt Aardal synes det interessant å se at Senterpartiet har stabilisert seg på omtrent samme oppslutning som Fremskrittspartiet.
– Senterpartiet har høy lojalitet fra sine tidligere velgere, samtidig som de plukker jevnt fra alle andre partier, sier han til Nationen.
Han tror Vedums kritikk mot «eliten» kan ha vært lokkende for en del av befolkningen.
– Dette er nok personer som generelt sett ikke er så opptatt av Senterpartiets politikk, men som syns det gir god gjenklang, sier Aardal.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum avviser at han er inspirert av Donald Trump, som noen har beskyldt ham for å være.
– Så langt derifra. Denne uken var jeg på Nynorskens hus i Førde for å fremme målsaken. Det var ikke mye Trump over det. Statsministeren sier også at jeg skaper motsetninger, men disse konfliktlinjene mellom folkestyre og embetsmannsstat har vi hatt i Norge siden 1800-tallet. Vi i Senterpartiet mener det samme som vi alltid har gjort. For noen år siden ble vi kalt for bakstreverske. Nå er det populisme, sier Vedum til Klassekampen.
Oppslutningen til partiene fordeler seg slik (endring fra desembermålingen i parentes): SV 7,4 (-), Ap 27,7 (-0,7), Sp 12,5 (+0,9), KrF 3,8 (-), Venstre 3,3 (+0,3), Høyre 24,7 (-1,2), Frp 12 (-0,1), Rødt 3,9 (+0,8) og MDG 2,8 (+0,3).
Målingen er gjennomført av Norfakta for Klassekampen og Nationen 8. og 9. januar. Feilmarginen er mellom 0,8 og 2,8 prosentpoeng og størst for de største partiene. Alle endringene på målingen er innenfor feilmarginen.