Karl Johansgate Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Reaksjonene på utspillet fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) viser at det å snakke om befolkningssammensetningen har blitt den viktigste forposten i innvandringsdebatten. 

Man kan være enig eller uenig med Fremskrittpartiets stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen om at barnetrygden bør kuttes for familier som får mer enn tre barn. Det er selvsagt en helt legitim diskusjon, og ut fra reaksjonene er det åpenbart at forslaget i hvert fall foreløpig ikke er godt forankret internt i Frp.

Men det er interessant å merke seg reaksjonene på utspillet fra den frittalende stortingsrepresentanten og tidligere justisministeren. Rasismebeskyldningene har kommet på løpende bånd. Og det er slett ikke bare den radikale venstresiden som reagerer.

Det er ikke sikkert avsenderne av disse ytringene har ment å true mennesker som deler Per-Willy Amundsens syn til taushet, men mange vil selvfølgelig merke seg hvor raskt rasismebeskyldningene dukket opp.

Det samme erfarte forsker Asle Toje da han i forbindelse med Brochmann-utvalgets NOU-rapport om hvordan innvandring påvirker det norske velferdssystemet ble lagt frem i 2016. Da slo han fast at etniske nordmenn ville havne i mindretall i fremtiden. Toje unngikk de groveste rasismebeskyldningene, men forslaget skapte storm.

En som beklaget seg over at ikke flere gikk ut og kalte Toje rasist var Eivind Trædal.

Jeg fikk erfare det samme selv da jeg fulgte opp merknadene til Toje med en kronikk i Dagbladet, der jeg tok til orde for at et utvalg ledet av nettopp Asle Toje bør se på befolkningssammensetningen i fremtiden, for å unngå at etnisk norske blir minoritet i eget land.

Når du tar opp slike ting, skal det fortsatt lite til for at du blir stemplet og anklaget for å bidra til rasisme og fremmedfiendtighet. Det er blitt stuerent å diskutere økonomiske ringvirknigner av innvandring, men ikke de demografiske endringene.

Men akkurat som at det for ti eller 20 år siden var tabubelagt å snakke om at innvandring ikke lønner seg, skal vi fortsette å snakke om hvordan befolkningssammensetningen i landet vårt forandrer seg. Ikke fordi vi er rasister eller fremmedfiendtlige, men fordi det beste både for det norske samfunnet og de som har innvandret hit er at befolkningssammensetningen ikke endrer seg for mye eller for raskt. Det vil i så fall være et sosialt eksperiment vi ikke aner konsekvensene av.

Derfor trenger vi også medier som Resett. Noen må tørre å gå foran og ta disse debattene. Og derfor fortjener også Per-Willy Amundsen honnør.