En onsdagskveld i 2016 ble Inger Helen Aasterud fra Kongsberg angrepet bakfra av en gjerningsmann hun ikke så ansiktet på. Laagendalsposten har skrevet en artikkel om henne og hvordan hun overkom redselen og lærte seg selvforsvar. Det skulle ta et år før Aasterud ble kvitt redselen for å gå ute.
Aasterud forteller at gjerningsmannen kom bakfra, tok tak rundt halsen hennes og la henne ned i bakken en onsdagskveld i juni 2016. Mannen dro fra åstedet plutselig, og Aasterud konkluderer med at han må ha blitt redd for et eller annet.
Laagendalsposten skriver at Aasterud fikk hjelp av Henri Filmand, daglig leder ved Kongsberg kampsportsenter, med å komme over redselen hun kjente for å bevege seg ute og være alene. Ifølge Filmand var Aasterud tydelig mistroisk overfor ham i begynnelsen og rygget unna da han kom nærmere. Men til slutt kom hun over sin frykt, og hun beskriver at det gav henne en «indre trygghet» og at hun fikk friheten tilbake.
Aasterud anmeldte imidlertid aldri hendelsen, noe hun begrunner med at hun ikke så angripernes ansikt og ønsket å gå videre i livet uten å måtte gjenoppleve den traumatiske hendelsen i en eventuell rettsprosess.
– Jeg ville ikke ha noe navn, ansikt eller forholde meg til han. Jeg ville bare gå videre, sier hun til Laagendalsposten.
I Kongsberg har det vært flere overfallsvoldtekter og grove hendelser med vold og trusler de siste årene. Resett har tidligere omtalt den grove voldtekten som fant sted på biblioteket på Krona i Kongsberg og kritikken Laagendalsposten har møtt fra lokalbefolkningen for manglende informasjon om hendelsen og gjerningsmannen.
At Inger Helen Aasterud ikke anmeldte hendelsen hun ble utsatt for, uroer andre i Kongsberg. Geir Lundheim skriver på Facebook om det problematiske ved at gjerningsmenn kan gå fri og være til fare for andre.
– Det er jo kjempebra at Aasterud selv har tatt grep for å kunne forsvare seg ved en eventuell ny hendelse. Hva så med alle andre unge jenter og kvinner som går ute om kveldene og som nå vet at det kan finnes en gjerningsmann fra 2016 og som kanskje fortsatt går løs i byen, bare fordi politiet ikke ble koblet inn? Jeg tror verken politiet eller den gjengse innbygger synes det er greit at slike hendelser ikke blir anmeldt, slår Lundheim fast.
Lundheim stiller spørsmål om det i det hele tatt skal være nødvendig for kvinner i lokalsamfunnet å gå på selvforsvarskurs for å kunne føle seg trygge ute.
– Ønsker man seg et samfunn der kvinner ikke lenger kan gå kledd som de vil, ikke kan gå ut når de ønsker, ikke kan bevege seg fritt hvor de ønsker og må ta selvforsvarskurs for å eventuelt kunne forsvare seg mot en eventuell gjerningsmann?, spør han.