Helseminister Bent Høie (H) vil skjerpe kravene til ventetid ytterligere, og mener utfasing av behandlinger med lite dokumentert effekt kan bidra til dette.
Høie var nylig på læringstur til England, der de har identifisert 17 kirurgiske metoder som har liten dokumentert effekt, eller der det har kommet bedre og mer skånsomme metoder. Mange av disse brukes i norsk helsetjeneste, og helseministeren mener det bør være mulig å lage en lignende liste i Norge.
– Siden Beslutningsforum ble opprettet i 2014, er det innført 93 nye metoder. Men det finnes ingen oversikt over metoder som er avviklet. Vi er for lite kritiske til metoder som ikke har dokumentert effekt, og som må nedprioriteres, sa Høie da han tok en pause i regjeringsforhandlingene for å holde sin årlige sykehustale tirsdag.
Høie trakk fram Helse sør-øst, som allerede sett på eksemplene fra England i sin helseregion. De har funnet ut at utfasing av disse metodene vil tilsvare omtrent halvparten av aktivitetsbudsjettet for et stort sykehus som Sykehuset Vestfold.
Han forventer også nedgang i ventetiden ved norske sykehus etter at den gikk opp med én dag fra andre tertial 2017 til 58 dager i snitt i andre tertial 2018.
– Vi må komme oss ned til under 50 dager i 2021. For meg som helseminister er det et paradoks at mange pasienter venter lenge på behandling de aldri skulle ha hatt og som utsetter dem for en betydelig risiko, sa Høie.
I tirsdagens sykehustale la Høie også for første gang fram konkrete mål for ventetider for psykisk helse og rus, et område helseministeren fortsatt ber sykehusene prioritere.
– Jeg er ikke fornøyd med ventetiden i dag. Ventetid for psykisk helsevern for barn og unge skal være under 40 dager i 2019. Innen rusbehandling er ventetiden 35 dager, og målet er å ligge under dette i 2019, sa Høie.
(©NTB)