Det blir kaldere, klokka går og franske myndigheter jobber for å innfri president Emmanuel Macrons krav om å få migranter bort fra gata og landets skoger.
Det blir det trolig ikke noe av. Men det er ikke fordi myndighetene ikke prøver. Over hele Frankrike strammer de skruene så godt de kan, med flere utvisninger, mer press på økonomiske migranter og id-sjekk i herberger.
Kritikerne mener at Macrons stadig tøffere linje mot migranter, om enn under dekke av de beste intensjoner, er i strid med hans renommé som en humanist som beseiret en innvandringsfiendtlig populist ved valget.
De mener han nå krysser en grense ingen tidligere fransk president har krysset i et land som skryter av å være menneskerettighetenes vugge.
Fra snørike vinterpass i alpene til grensene til Tyskland og Spania fortsetter migranter å ta seg fram til Frankrike. Bare i Paris har politiet evakuert 30.000 mennesker fra gater og fortauer.
Ingen er i tvil om at Frankrikes system for håndtering av migranter, med akutt boligmangel og lang ventetid for behandling av asylsøknader, trenger overhaling.
– Bo på gata, bo i telt, noen ganger får du mat, noen ganger får du ikke, sier Samsoor Rasooli, en 25 år gammel afghaner som sto i kø for å søke asyl fra klokka 6 om morgenen og opplevde at døra stengte før han kom fram fordi man bare tar 100 søknader per dag.
Asyl åpner for midlertidig bolig, men bare en tredel av 95.000 søknader i år er innvilget.
Den enorme leiren kalt «Jungelen» utenfor Calais ved Den engelske kanal, var symptomatisk for situasjonen. Den ble fjernet tidligere i år, og alle beboerne spredt rundt om i landet. Men det kommer stadig nye som håper å komme seg over til Storbritannia, og de får en sur velkomst.
Det var i juli at Macron i en tale til nye statsborgere sa at han ville ha alle migranter bort fra gata og ut av skjulesteder i skogen og nødboliger overalt, innen nyttår. Ordene hans bar preg av humanisme, men den underliggende meningen var ikke til å ta feil av.
Macron har gjort det klart at han ikke vil ha økonomiske migranter i Frankrike, at de som ikke får asyl, må ut raskt, og at han egentlig ikke vil at de skal prøve komme seg til Frankrike i det hele tatt.
Det har ført til at han har iverksatt en tilnærming som strekker seg helt til Afrika, der det er satt opp sjekkpunkter i Tsjad og Niger for å luke ut potensielle migranter som ikke er kvalifisert for asyl.
På hjemmebane fikk prefektene, som er statens utsendte i regionene, ordre om å slå ned på ulovlig innvandring ved raskt å deportere dem som ikke får asyl, og melde tilbake om resultatene innen få uker.
I forrige uke ble en ny leir med 40 afghanske migranter ved Calais fjernet, og torsdag ble en leir langs Seinen i Paris jevnet med jorden og de 131 beboerne flyttet til et nødsenter.
En ny ordre fra innenriksminister Gérard Collomb i desember fikk alarmen til å gå hos mange. Han ba regionale myndigheter sette opp mobile grupper for å sjekke statusen til migranter i nødherbergene, som alltid har vært betraktet som friområder, selv for politiet.
Mange selv blant Macrons støttespillere er sjokkert, og selv ytre høyrelederen Marine Le Pen sier at Macrons linje er en seier for hennes innvandringsfiendtlige Nasjonal front.
Patrick Weil, som er en av Frankrikes ledende eksperter på innvandring, sier at Macrons linje er den meste ekstreme siden krigen.
– Om dagen tvitrer han om menneskerettigheter og flyktninger, men om natten gir han motsatt ordre, sier han, og kaller politikken «en dolk som er dekket av sukker».
NTB-AP
(©NTB)