Kjøp av reklame gjennom mediebyråene endte på 9,77 mrd. kroner i fjor, i følge nylig framlagte tall fra Mediebyråforeningen. Det er en økning på 0,3 prosent fra året før, det vil si en reell nedgang når vi regner med lønns- og prisstigning.
Dagsavisene er også i år den store taperen. De tar en stadig mindre del av reklamekaken. Avisenes annonseinntekter via mediebyråene falt fra 660 til 603 mill. kroner, eller med 8,6 prosent. Inkludert lønns- og prisstigning er det reelle tapet et par prosent høyere.
Når leserne forsvinner, forsvinner også annonsørene. Men politikerne, som ellers er opptatt av bærekraft, vil gjerne holde liv i akkurat denne døende hesten. I Stortinget foreligger forslag om en kraftig reell økning i pressestøtten. Lengst går SV og SP. Noen aviser får allerede svært mye i pressestøtte. Som Resett nylig skrev, får Vårt Land 559 000 kroner i støtte pr. ansatt.
Prosentvis tapte ukepressen mest. En nedgang på snaut 12 mill. kroner utgjør for dem over 17 prosent.
Også tv var klar taper var i fjor. Der sank de nominelle reklameinntektene fra 3,75 til 3,58 mrd. kroner, eller med 170 millioner. TV var fortsatt største kategori, men Internett pustet tv-mediet i nakken med en nominell økning på 8,4 prosent og reklameinntekter på 3,54 mrd. kroner. I år passerer trolig Internett tv som største kategori.
– Tv har tapt mye seertid – og spesielt i de mest reklameattraktive målgruppene. Tv samler ikke folket på samme måte som det gjorde tidligere, selv om det fremdeles er et stort og attraktivt medium for annonsører og seere, sier Merete Mandt Larsen i Mediebyråforeningen til Kampanje.
På internett er det video og sosiale medier som vokser mest, ifølge Larsen. Sosiale medier økte sine nominelle reklameinntekter via mediebyråene i fjor med snaut 18 prosent, til 742 mill. kroner.
Radio er også en stor taper i 2018, noe som trolig henger sammen med turbulensen rundt DAB og nedstengningen av FM-nettet. Nominelle reklameinntekter for kommersiell radio falt med 10,7 prosent, fra 426 til 380 mill. kroner.