Illustrasjonsbilde. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Det er svært pinlig for de etablerte mediene at det nå har blitt avslørt bindinger mellom to fremstående journalister og to maktpolitikere i Arbeiderpartiet. 

At seksuell tiltrekning og forelskelse noen ganger kan føre til både pinlige og uryddige situasjoner er ikke noe nytt og noe mange har erfart eller kan kjenne seg igjen i. Vi skal ikke moralisere over det.

Men nå har det kommet frem at to av norsk presses viktigste politiske journalister har hatt nære bindinger til to av de viktigste maktspillerne i drakampen om Arbeiderpartiet, Hadia Tajik og Jette Christensen. Tajik har vært tidligere nestleder Trond Giskes sterkeste motstander og ses på som en mulig arving og rival også til Ap-leder Jonas Gahr Støre. Jette Christensen er en av Tajiks nære støttespillere og har forbindelser til flere av de som har varslet mot tidligere Ap-nestleder Trond Giske.

Samtidig var nettopp Dagens Næringsliv og VG de to avisene som mest aktivt gikk etter Giske, da varslene begynte å komme mot ham. Saker av svært varierende alvorlighetsgrad ble slått stort opp, selv om det ikke har blitt innledet noen form for etterforskning mot ham.

Fra Skard og Tajik først fikk en god tone, til Kristian Skard sluttet i Dagens Næringsliv, gikk det flere måneder. Mellom VGs Frithjof Jacobsen og Arbeiderpartiets Jette Christensen skal det ifølge Nettavisen ha vært bindinger så lenge Giske-saken har pågått.

Løgn gjør ikke saken bedre. Jacobsen er en erfaren politisk journallist, med mange forbindelser. Han må ha visst at det var stor fare for at dette ville komme frem, men valgte likevel å forsøke å avdramatisere det hele med at han ville «gjøre noe nytt». Nå kommer det også fram at han skal ha løyet om relasjonen til sin egen arbeidsgiver.

Saken er nok en spiker i kisten for de etablerte medienes troverdighet. Ingen er selvsagt helt objektive eller nøytrale. Men VG liker å skryte av at de er uavhengige og går etter alle, uansett politisk farge. Sjefsredaktør Gard Steiro skryter også av at avisens journalistikk fortsatt er helt uten bindinger.

Mon det.