Aftenposten publiserte 14.01 kronikken «Myten om den diabolske «jødebolsjeviken» er på vei tilbake – i ny drakt» av Ellen Engelstad og Mímir Kristjánsson. Kronikken handler stort sett bare om det grusomme mordet på den tyske kommunisten, Rosa Luxemburg, som skjedde for 100 år siden i disse dager og om nazismens bruk av jødene som syndebukker for alt som hadde gått galt for Tyskland. Men helt mot slutten av kronikken, kommer forfatterne med den påstanden som gjengis i tittelen: Myten om den diabolske «jødebolsjevismen» er på vei tilbake -i ny drakt. Og etter deres mener trengs det et nytt oppgjør med disse høyreorienterte konspirasjonsteoriene.
Under lesningen venter og venter man på at forfatterne skal fortelle oss hva disse nye høyreorienterte konspirasjonsteoriene går ut på. Men vi må vente lenge før poenget avsløres. Først helt mot slutten av kronikken får vi vite svaret: «Økonomiske nedgangstider har gitt næring til en ny bølge av konspiratorisk fremmedfrykt i USA og Europa. Muslimer, romfolk og jøder blir på ny plassert i rollen som samfunnsundergravende elementer, gjerne alliert med venstreorienterte krefter.»
En bølge av konspiratorisk fremmedfrykt mot muslimer, romfolk og jøder? Vel, så håper man at Ellen Engelstad og Mímir Kristjánsson kommer med en grundig dokumentasjon av dette skremmebildet som de maner frem ved å trekke paralleller til den sannsynligvis aller mest grusomme og rasistiske perioden i menneskets historie . Det fremstår jo unektelig som forferdelig skremmende at det går en bølge av konspiratorisk fremmedfrykt over oss! Dersom det foregår noe som bare kan minne om nazistenes utrydning av seks millioner jøder, så må det være alvorlig grunn til å engste seg!
Men om man ventet en dokumentasjon av de meget urovekkende hendelsene som tydeligvis pågår, blir man sørgelig skuffet. Forfatterne nevner stusselige tre eksempler. 1. Det ble påstått av høyreorienterte i USA at Bernie Sanders hadde israelsk statsborgerskap. 2. Deler av amerikansk høyreside har i en årrekke beskyldt den ungarsk-jødiske milliardæren George Soros for å stå bak Occupy Wall Street-bevegelsen. 3. I A. B. Breiviks manifest heter det at «multikulturalisme (kulturmarxisme/politisk korrekthet) er, som dere vet, roten til den pågående islamiseringen av Europa».
Og det er alt. Noen påstander om to amerikanske politikere samt manifestet til den sinnssyke massemorderen ABB er all dokumentasjon. Det er som om det forferdelige klimakset forfatterne retorisk har bygget opp til blir et ørlite puff av en ballong som luften går ut av, og som faller slapp til jorden. Ja, her har virkelig Ellen Engelstad og Mímir Kristjánsson skapt sin helt egen konspirasjonsteori om at sterke krefter i USA og Europa har skapt en konspirasjonsteori av så stor alvorlighetsgrad, at det eneste passende er å trekke paralleller til Nazi-Tyskland.
Det synes unektelig temmelig merkverdig å lansere denne konspirasjonsteorien nærmest uten dokumentasjon i en tid da alle undersøkelser viser at nordmenn flest blir stadig mer positivt innstilt til både innvandrere generelt og muslimer spesielt, antisemittiske holdninger er på retur i majoritetsbefolkningen og samfunnet generelt blir mer og mer tolerant overfor alle typer minoriteter.
Men forfatterne har helt rett til at det er visse forhold i samfunnet som burde gi oss grunn til bekymring. Jeg kan nevne at innen norske muslimer som gruppe betraktet er antisemittismen langt mer utbredt enn i majoritetsbefolkningen, samme gruppe har langt mer negative holdninger til homofile, mener stort sett at kvinner skal være underordnet mannen og de ønsker i stor grad at det skal innføres straffereaksjoner mot blasfemi, altså en begrensning av ytringsfriheten. (Se HE-senterets undersøkelse).
Legg til at mange muslimske kvinner og jenter lever under sterk sosial kontroll og har sterkt innskrenket bevegelsesfrihet, så har man et komplett bilde av utfordringene innen mange muslimske miljøer. Og merkelig nok er norske feminister totalt uinteressert i sine muslimske medsøstres problemer. Der stiller de helt på lag med norsk venstreside som helt ignorerer den undertrykkingen som skjer innad i muslimske miljøer. De svakeste av de svake sviktes totalt av norsk venstreside og norske feminister.
Venstresidens nye trend er nå å kreve no-platforming av politikere og debattanter som har politisk ukorrekte meninger, og sterke krefter ønsker at disse ikke skal ha rett til å delta i den offentlige debatten. Senest for få dager siden gikk Ap-politikeren Per Anders Langerød ut og oppfordret Aftenposten til å nekte å la FrP-politikeren Per Willy Amundsen få komme til orde, fordi hans synspunkter var for dårlige, og «rasistiske» etter Ap-politikerens mening.
Rasismepåstandene har haglet mot Amundsens forslag, og ytterst få ser ut til å ha fått med seg at forslaget behandler alle grupper likt og gjør ingen forskjell på etniske grupper. At dette er raseteorier og bevis på at innvandrerbarn er uønskede i Norge, er ikke annet enn helt forfeilede påstander. Og jeg tror faktisk de færreste nordmenn reagerer på at en norsk politiker ønsker at det også skal finnes etniske nordmenn i Norge i fremtiden.
Om venstresiden får det som de vil, skal det bli vanskelig for høyresiden i det hele tatt å få komme til orde i norsk offentlig ordskifte. Det kan neppe kalles en konspirasjonsteori at venstresiden spiller på lag med muslimske grupper om å begrense ytringsfriheten i Norge. Det skal svært lite til før helt berettiget islamkritikk blir erklært som rasisme, og avskyen hagler fra venstresiden.
De ser ut til å gjøre felles sak med mange muslimer som ønsker å gjøre det forbudt å uttale seg blasfemisk, hva nå enn det er. Men der muslimer ønsker straffereaksjoner, ser det ut til at norsk venstreside nøyer seg med å gjøre alt for å forhindre at kritikken når offentligheten. Heldigvis avviser Aftenposten Aps Per Anders Langerøds uhyrlige forslag om at en FrP-politiker med uønskede meninger ikke bør få uttale seg offentlig kontant. Men ønsket om å stenge høyresiden ute er sterk i mange kretser, bl a i Mímir Kristjánssons egen avis, Klassekampen.
Kritikken har haglet etter at Klassekampen tillot redaktør i Resett, Helge Lurås, å delta i en debatt, og siden har avisen tatt selvkritikk for at slikt kunne skje.
Hvor i all verden forfatterne får det fra at også romfolket utsettes for konspirasjonsteorier om undergravende virksomhet mot vårt samfunn, er det umulig å vite. Det fremsettes kun som en påstand. Jeg har personlig ikke sett annen kritikk mot romfolk enn det som går på tigging og kriminell virksomhet. At noen påstår at romfolk deltar sammen med muslimer og marxister om å drive undergravende virksomhet mot samfunnet, fremstår som en litt komisk konspirasjonsteori.
Joda, ytringsfriheten og meningsmangfoldet og norske verdier er under press. Men neppe fra høyresiden, om ikke da forfatternes konspirasjonsteorier gjelder utelukkende norske nazister. Men det gjør de neppe. Det synes åpenbart at de inkluderer all høyre-opposisjon selv fra temmelig ordinære konservative som meg selv. Presset mot ytringsfriheten kommer fra venstresiden, fra en del muslimer og fra alle dem som ellers støtter innskrenkninger i ytringsfriheten i form av straff for blasfemi og no-platforming og utestengning av høyresiden fra offentlig debatt.
Disse «dolkestøtsteoriene» om en ny «jødebolsjevisme» fra høyresiden fremstår utelukkende som enda en ny konspirasjonsteori uten belegg i virkeligheten.